BRUKES BEVISST: Kirken bruker sitt rimelig høye medlemstall for å argumentere for sin nytte og relevans, skriver artikkelforfatteren. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
BRUKES BEVISST: Kirken bruker sitt rimelig høye medlemstall for å argumentere for sin nytte og relevans, skriver artikkelforfatteren. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Ateister, ikke meld dere inn i kirken

Forslaget er en vits, ikke en reell løsning.

Meninger

De siste dagene har flere medier rapportert om en noe overraskende konsekvens av alle kirkeutmeldingene som har fulgt digitaliseringen av inn- og utmeldingsløsningen til Den norske kirke (Dnk). Melder man seg ut av kirken, økes bevillingen til andre tros- og livssynssamfunn som følge av det. I sum blir da også totalbevillingen fra staten til tros- og livssynssamfunn enda høyere.

Som en følge av dette har flere ateister nå meldt at de vil melde seg inn i kirken, for å holde den samlede bevillingen til tro- og livssyn i Norge lavere. Det ser ut som en absurd vits, og har gitt mange noe å knegge over i mange dager. Andre har meldt seg inn. Men forslaget er en vits, ikke en reell løsning.

Først er det verdt å støtte Kristin Gunleiksrud Raaum, kirkerådsleder i Dnk, som i Vårt Land 23. august uttaler at «medlemskap i tros- og livssynssamfunn må skje på bakgrunn av en form for overbevisning og ikke taktikkeri». Dette tror jeg de fleste er enige i at er et rimelig prinsipp. Mange unnskylder likevel taktikkeri på grunn av vedvarende medlemsrot i Dnk.

Men det er høyst usikkert at taktikkeri vil virke. Kirken bruker nemlig sitt rimelig høye medlemstall for å argumentere for sin nytte og relevans, noe som igjen fører til vedvarende høye bevillinger til kirken selv. Vil man sende et signal til Stortinget om at tros- og livssynssamfunn ikke fortjener støtte, kan man jo tydelig vise at trossamfunn ikke er noe for seg ved å ikke være medlem av et.

Vårt Land melder også at Kristian Tonning Riise, leder i Unge Høyre, vurderer å melde seg inn i kirken blant annet fordi «han ser på en del av trossamfunnene utenfor Den norske kirke som ‘reaksjonære’ og som et hinder for god integrering.» (VL, 23.8).

Gjør man en grov utregning og deler antall kroner på antall medlemmer i kirken (2015), får man 486,30 kroner. Trekker man fra 15.000 medlemmer, øker beløpet med omtrent to kroner. Riktignok kommer det også tilskudd fra kommunene, men totalt sett utgjør medlemsfallet noe sånt som fire kroner økning per medlem for de andre livssynssamfunnene. Kombinert med de lave medlemstallene i andre norske tros- og livssynssamfunn, har de største organisasjonene som kan sies å være isolasjonistiske (som Jehovas vitner) 12.000 medlemmer. For dem vil dette altså utgjøre omtrent 50.000 kroner mer i året.

Å melde seg inn i kirken for å svekke trossamfunn er fremdeles en vits, ikke en lur taktikk.