SPLID: Et høydepunkt i politisk skogplanting, i dress, frakk og høye hæler, men et diplomatisk nederlag. Presidentene Donald Trump og Emmanuel Macron planter ei fransk eik utenfor Det Hvite Huset i Washington. Om Iran, derimot, strides de. Foto: AP / NTB Scanpix / Andrew Harnik
SPLID: Et høydepunkt i politisk skogplanting, i dress, frakk og høye hæler, men et diplomatisk nederlag. Presidentene Donald Trump og Emmanuel Macron planter ei fransk eik utenfor Det Hvite Huset i Washington. Om Iran, derimot, strides de. Foto: AP / NTB Scanpix / Andrew HarnikVis mer

Atlantisk kløft

Atlanterhavet er ikke lenger et bindeledd i Vesten, men et hav som skiller to politiske oppfatninger av verden, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

De toneangivende lederne i EU har langt på vei gitt opp Donald Trump, presidenten i USA, USA som har vært og skulle være deres nærmeste samarbeidspartner. De stoler rett og slett ikke på ham. De forstår ham ikke. Han hører ikke på politisk fornuft.

Donald Tusk, presidenten i EU-rådet, som leder toppmøtene når stats- og regjeringssjefene samles, kom midt i mai med en bitende uttalelse om Trump. Den var nok vel gjennomtenkt, hadde helt sikkert politisk ryggdekning og han la den også ut til Trump på Twitter. Den var neppe bare humoristisk ment: «Med venner som dette, hvem trenger fiender?» Han la til om EU: «Vi innser at hvis du trenger ei hjelpende hånd, så finner du ei i enden av armen din.» EU må altså ta skjebnen i egne hender.

Enkelte røster under toppmøtet i Sofia i Bulgaria like etterpå mente likevel han hadde vært for skarp. Møtet der skulle mest handle om Balkan, men det dreide seg like mye om Trump, Iran, Israel, Palestina, Syria og Nord-Korea.

Noen dager før, i Aachen i Tyskland, Karl den Stores hovedstad, ble Karl den Stores pris tildelt «den store européeren», Emmanuel Macron, presidenten i Frankrike. Da kom den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, med en knivskarp uttalelse: «Det pågår strider ved Europas dører. Og den tida da vi kunne stole på USA er slutt.» Dette ville ha vært en utenkelig uttalelse fra Tysklands statsminister to år før. Hun har sagt noe liknende, men vagere, da Trump før NATO-toppmøtet i fjor reiste tvil om solidaritetsløftet i alliansen. Det var der Trump skjøv til side statsministeren i Montenegro for å stå fremst på bildene. Slagordet «Amerika først!» kan tolkes som «Trump først!».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Riktignok var forholdet mellom USA og EU dårlig etter 2003, da USA under president George W. Bush og haukene rundt ham invaderte Irak, på tross av kraftige europeiske advarsler, og dermed ledet både USA og Europa inn i et mareritt som varer den dag i dag, i både Irak og Syria. Men da Barack Obama overtok i USA, ble han tatt imot med åpne armer i EU som «EurObama», og forholdet ble igjen som før, bare med historiens nødvendige endringer.

Macron, en europeisk optimist av natur, avslørte Trumps beundring for pomp og prakt og hans svakhet for sjarme, som ofte rammer vulgære personer. Han tok ham med på militærparade på Champs-Élysées i Paris og middag i Eiffeltårnet, sammen med deres moteriktige koner. Macron prøvde å overtale Trump til å stå fast ved FNs klima-avtale, men mislyktes.

Til gjengjeld fikk Macron og kona komme på et storstilt statsbesøk til USA, som nok vakte misunnelse i Berlin og London. Der på plenen utenfor Det Hvite Huset sto de to dresskledte presidentene med hver sin spade og plantet et fransk eiketre, som Macron hadde tatt med, med de to stadig like moteriktige konene som tilskuere. Det utgjør nok et politisk høydepunkt i skogplanting. Men Macron klarte ikke å overtale Trump til å stå ved atom-avtalen med Iran, som EU ser på som viktig for sin sikkerhet og avgjørende for fred i Midtøsten.

Merkel mislyktes med det samme, da hun like etter kom på et kjapt besøk uten pomp og prakt. Det samme skjedde med Storbritannias utenriksminister, Boris Johnson, som uansett ikke tas alvorlig utenfor hjemlandet.

Nå synes Macron også å ha gitt opp. «Vi kan ikke la andre bestemme for oss», sa han da han fikk prisen i Aachen. Han sa også: «Vi velger å bygge fred i Midtøsten. Andre makter har ikke holdt sitt ord.» Trump hadde nylig flyttet USAs ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem, i strid med folkeretten og FN, som den franske utenriksministeren, Jean-Yves Le Drian, påpekte.

Rekka av stridsspørsmål mellom Trump og EU er lang og voksende. Nå jobber EU febrilsk for å lette det økonomiske presset mot Iran for å få lederne der til å overholde atom-avtalen, mens Trump jobber med å skjerpe straffetiltakene uten et klart mål, en håpløs ironi som ingen ledere i EU overser. De finner det umulig å forstå hvordan de tilfeldige vedtakene og all saksbehandling foregår rundt Trump. Diplomatene til EU drives til vanvidd av å forhandle med sine motparter fra USA som sjelden vet hva sjefen mener.

Ganske absurd vender da EU-lederne seg til sine «pålitelige motstandere» i øst. Torsdag dro Macron til president Vladimir Putin i Russland og Merkel til president Xi Jinping i Kina, mens hun uka før var hos Putin. De snakket om Iran, Syria, Ukraina, handel og mye annet. Putin kan slippe ut av hjørnet han malte seg inn i ved å annektere Krim takket være Trump. Kina kan bli «ei nødvendig bru» for europeisk næringsliv inn i Iran på grunn av straffetiltakene fra Trump.

Den politiske kannestøperen til Ludvig Holberg er et europeisk syn på Donald Trump, hvor det bare mangler mye penger, lysskye forretninger, russiske forbindelser, en del griseprat, utroskap og pornografi.