KOMMENTARER

Atlantisk kløft

Atlanterhavet er ikke lenger et bindeledd i Vesten, men et hav som skiller to politiske oppfatninger av verden, skriver Einar Hagvaag.

SPLID: Et høydepunkt i politisk skogplanting, i dress, frakk og høye hæler, men et diplomatisk nederlag. Presidentene Donald Trump og Emmanuel Macron planter ei fransk eik utenfor Det Hvite Huset i Washington. Om Iran, derimot, strides de. Foto: AP / NTB Scanpix / Andrew Harnik
SPLID: Et høydepunkt i politisk skogplanting, i dress, frakk og høye hæler, men et diplomatisk nederlag. Presidentene Donald Trump og Emmanuel Macron planter ei fransk eik utenfor Det Hvite Huset i Washington. Om Iran, derimot, strides de. Foto: AP / NTB Scanpix / Andrew Harnik Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

De toneangivende lederne i EU har langt på vei gitt opp Donald Trump, presidenten i USA, USA som har vært og skulle være deres nærmeste samarbeidspartner. De stoler rett og slett ikke på ham. De forstår ham ikke. Han hører ikke på politisk fornuft.

Donald Tusk, presidenten i EU-rådet, som leder toppmøtene når stats- og regjeringssjefene samles, kom midt i mai med en bitende uttalelse om Trump. Den var nok vel gjennomtenkt, hadde helt sikkert politisk ryggdekning og han la den også ut til Trump på Twitter. Den var neppe bare humoristisk ment: «Med venner som dette, hvem trenger fiender?» Han la til om EU: «Vi innser at hvis du trenger ei hjelpende hånd, så finner du ei i enden av armen din.» EU må altså ta skjebnen i egne hender.

Enkelte røster under toppmøtet i Sofia i Bulgaria like etterpå mente likevel han hadde vært for skarp. Møtet der skulle mest handle om Balkan, men det dreide seg like mye om Trump, Iran, Israel, Palestina, Syria og Nord-Korea.

Noen dager før, i Aachen i Tyskland, Karl den Stores hovedstad, ble Karl den Stores pris tildelt «den store européeren», Emmanuel Macron, presidenten i Frankrike. Da kom den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, med en knivskarp uttalelse: «Det pågår strider ved Europas dører. Og den tida da vi kunne stole på USA er slutt.» Dette ville ha vært en utenkelig uttalelse fra Tysklands statsminister to år før. Hun har sagt noe liknende, men vagere, da Trump før NATO-toppmøtet i fjor reiste tvil om solidaritetsløftet i alliansen. Det var der Trump skjøv til side statsministeren i Montenegro for å stå fremst på bildene. Slagordet «Amerika først!» kan tolkes som «Trump først!».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer