LUKKET:  Støre og Brende forhandlet om atomvåpen for lukkede dører. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
LUKKET: Støre og Brende forhandlet om atomvåpen for lukkede dører. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Atomforlik for forbud

Et voksende internasjonalt krav om forbud.

Meninger

«Å, la oss ikke være kresne i valg av ord; - ikke på tomannshånd iallfall,» sa Gregers i Ibsens drama Vildanden.

I atomstriden i vinter forhandlet Børge Brende og Jonas Gahr Støre nettopp på tomannshånd. De ble enige om et forlik der ikke et eneste ord var tilfeldig valgt. Media ga oss innsyn i de lukkede forhandlingene om atomforliket, men oppslagene var ikke nødvendigvis opplysende. Mange tror derfor fortsatt at Støre snudde. De tror at han droppet kravet om at Norge skal jobbe for et forbud mot atomvåpen.

Sannheten er at Støre, Arbeiderpartiet og resten av stortingsflertallet — bestående av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti — ikke har vekket en tomme. De vil ha norsk støtte til det voksende internasjonale kravet om et forbud mot atomvåpen. I innstillingen om atomforliket, som skal vedtas i Stortinget 26. april, er flertallets ønske om norsk innsats for atomvåpenforbud klart uttrykt.

I en stortingsdebatt 11. mars var Støre om mulig enda tydeligere da han sa at regjeringen nå har «fått en klar marsjordre for Norges bidrag til å nå dette målet.» Han sa også at det hadde undret ham at regjeringen «har hatt så vanskelig for å ta denne flertallsholdningen inn over seg», og fant det dessverre nødvendig å minne om at «flertallet i Stortinget har betydning, også for en regjering.».

I tillegg til flertallets klare merknader i atomforliket ble det i forhandlingene lagt stor vekt på å finne fram til formuleringer som også Høyre og Fremskrittspartiet kunne støtte, slik at stortingsflertallet kunne slippe å instruere regjeringen. I selve forslaget som hele Utenriks- og forsvarskomiteen står bak, nevnes derfor ikke et forbud eksplisitt. Det står isteden at Norge skal «arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen» og «arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.» Et kresent ordvalg.

Det er imidlertid ikke et ordvalg som gjør det mulig for regjeringen å ignorere stortingsflertallets marsjordre, eller slepe beina etter seg. Et «rettslig bindende rammeverk» for å sikre målet om en verden fri for atomvåpen kan omfatte flere typer internasjonale avtaler, men det er vanskelig å se for seg et slikt rammeverk som ikke inneholder bestemmelser som forbyr bruk, besittelse og utvikling av denne våpenkategorien.

Regjeringen kan ikke med troverdighet hevde at den arbeider for et slikt rettslig rammeverk uten å støtte kravet om en avtale som etablerer et forbud. Debatten i Stortinget 26. april vil forhåpentligvis belyse hvordan regjeringen tolker atomforliket, og hvordan den planlegger å følge det opp i praksis.

Allerede uken etter kommer nemlig den første prøvesteinen. Da gjenopptas diskusjonene i en diplomatisk arbeidsgruppe i FN i Genève, som til høsten skal gi FNs generalforsamling anbefalinger om hvilke rettslige tiltak, bestemmelser og normer som må på plass for å oppnå en verden uten atomvåpen. FN-arbeidsgruppens mandat er altså å gi anbefalinger om hvordan det rettslig bindende rammeverket som omtales i det norske atomforliket, skal se ut.

Stortingsflertallet må ikke levne noen tvil om at de forventer aktiv norsk deltakelse i denne arbeidsgruppen i mai. Under FN-arbeidsgruppens første sesjon i februar var behovet for et forbud mot atomvåpen et sentralt tema. Flere land tok til orde for at atomvåpen må være ulovlige for alle stater, og for at forhandlinger om en avtale som forbyr atomvåpen ikke må kunne blokkeres av noen — heller ikke av atomvåpenstater.

Mye ligger til rette for at en internasjonal avtale som forbyr atomvåpen vil utkrystalliseres som et av de dominerende forslagene fra arbeidsgruppen til FNs generalforsamling. Allerede nå i mai kan det i FN-arbeidsgruppen bli lagt fram forslag om å starte forhandlinger om en slik avtale i 2017. Hva vil Norges regjering da gjøre?  

I diplomatkofferten vil regjeringen ha med seg til Genève et enstemmig stortingsvedtak om å jobbe for et rettslig bindende rammeverk for å sikre målet om en verden fri for atomvåpen samt et enda mer konkret oppdrag fra flertallet om å jobbe for et forbud. Regjeringen kan ikke la være å støtte et forslag i FN om oppstart av forhandlinger om en forbudsavtale, hvis den vil føre en utenriks- og sikkerhetspolitikk som har støtte i Stortinget. Det blir derfor ikke bare det norske atomforlikets verdi som skal settes på prøve i FN i mai, men også respekten for våre demokratiske spilleregler.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook