DA TIDA STO STILLE: Hiroshima 6. august 1945. Foto: AP / NTB Scanpix
DA TIDA STO STILLE: Hiroshima 6. august 1945. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Foran et nytt våpenkappløp

Atomvåpen, helt normalt!

Europa står overfor et mulig atom-opprustnings-kappløp. Det er fordi verden faller fra hverandre i Trumps tid, skriver Morten Strand.

Kommentar

Ikke før hadde Donald Trump sagt at USA trekker seg fra INF-avtalen som forbyr USA og Russland å ha kort- og mellomdistanseraketter som kan bære atomstridshoder, så sa Vladimir Putin at Russland også trekker seg fra avtalen. Det er en del av grunnmuren i ikke-spredningsarbeidet av atomvåpen som forsvinner med INF-avtalens død. Atomvåpen-politikken er i ferd med å bli lovløst land, et landskap uten avtaler og begrensninger, annet enn de økonomiske. Det gjør verden til et farligere sted for alle. Ikke minst for oss i Europa.

Russlands svar på USAs annullering av avtalen er som ventet. Putin svarer på gammeltestamentlig vis med øye for øye, tann for tann. Den russiske presidenten velger for anledningen å ordlegge seg sånn:

- Vårt svar vil speile USAs. Våre amerikanske partnere sier at de utsetter sitt medlemskap, og vi gjør det samme. De sier at de driver forskning og testing på nye våpen, og vi skal gjøre det samme, sa Putin lørdag.

Vi er milevis fra den erkjennelsen som eksisterte mellom de to atomvåpensupermankene USA og Russland for bare ti år siden. Da sa USAs president Barack Obama at han hadde en visjon om en atomvåpenfri verden. I sin første store tale i utlandet, valgte han Praha, der nettopp atomnedrustning var tema, og der USAs moralske ansvar som det eneste landet som har sluppet atombomber over sivile, var en refleksjon. Obama fikk som svar av Russlands daværende president Dimtrij Medvedev - som var vikar for Putin i fire år - at han delte Obamas visjon om en atomvåpenfri verden.

Verdens to atomvåpenmakter hadde både avtaler som begrenset antall atomvåpen, og som de etterlevde. Og de to lands presidenter hadde en visjon som de sto samme om. Det kunne virke som om de hadde tatt inn over seg erkjennelsen til atombombens far, Robert Oppenheimer. Han sa det slik, etter at han hadde skjønt hva slags monster han hadde skapt:

«Verdens folk må komme sammen, ellers vil de gå til grunne».

Og det er det som nå skjer: Verdens folk kommer ikke sammen. De gjør det motsatte: De går fra hverandre, og kommer trolig til å produsere nye og mer avanserte atombomber og - særlig - leveringssystemer. Også i det eksistensielle spørsmålet om atomvåpen ser verden mer og mer ut til å falle fra hverandre, i stedet for å komme sammen.

Det er til å grine av.

Selv om det har sine grunner. En av dem er Kina. En annen er Trump. En tredje er Putin. Resultatet er at ikke-sprednings-regimet for atomvåpen smuldrer opp både på det globale nivået, mellom USA, Russland, og på de etter hvert mange regionale nivåene. For vi er i ferd med å få flere regionale kjernefysiske våpenkappløp. I Øst-Asia, med Nord-Korea, Kina og USA, og med Sør-Korea og Japan som kan melde seg på. Mellom India og Pakistan. Og i Midt-Østen, mellom Iran og kanskje snart den sunni-muslimske verden med Saudi-Arabia i spissen, og med Israel som er lengst framme teknologisk, og vil gjøre veldig mye - atomtrusselen mot Iran vurderes som høyst reell - for å beholde det forspranget.

Konkret så handler grusingen av INF-avtalen om Kina, Trump g Putin. USAs utgangspunkt for å gå ut av avtalen først er det USA, Nato, og flere vestlige etterretningsorganisasjoner sier er Russlands brudd på avtalen, ved å lansere et nytt våpensystem, 9M729. Russland insisterer på at det nye våpensystemet ikke bryter med INF-avtalen, selv om det er åpenbart at det bryter med ånden fra INF-avtalen fra 1987, som er bygget på tillit og åpenhet.

Uansett så går det an å se på det som trolig er Russlands brudd på INF-avtalen som et kjærkomment påskudd for USA til å bryte avtalen. For den egentlige grunnen til at USA vil ut av avtalen, er trolig at Kina de siste åra har utviklet kort- og mellomdistanse-raketter som kan frakte atomvåpen, som er ment for et regionalt krigsteater, i Kinas nærområder. Kina har aldri vært omfattet av INF-avtalen, og er heller ikke omfattet av den andre store atomvåpen-begrensings-avtalen, START 2 mellom USA om Russland om skroting og begrensing av landenes atomstridshoder og leveringssystemer.

INF-avtalens død er derfor et varsel om to ting. Det er et varsel om at ingen sentrale aktører tar noe ansvar for det viktige ikke-spredning-arbeidet av atomvåpen. I stedet ser man ut til å gå hodestups ut i et nytt rustningskappløp. Og det er et sannsynlig varsel om at Europa igjen kan bli valplass for et nytt kjernefysisk rustningskappløp. Imens kan de av oss som vil, prøve å komme sammen, før vi går til grunne.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.