Blir en hodepine: Fredspris til ICAN skaper problemer for statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende. Her på spasertur til FN-bygningen.
Foto: Pontus Höök / NTB scanpix
Blir en hodepine: Fredspris til ICAN skaper problemer for statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende. Her på spasertur til FN-bygningen. Foto: Pontus Höök / NTB scanpixVis mer

Fredsprisen:

Atomvåpenforbud er Erna Solbergs største utenrikspolitiske hodepine

Fredsprisvinnerens kampsak har plaget Børge Brende i årevis. Nå er det statsministerens tur.

Meninger

Da Nobelkomiteen annonserte at ICAN fikk Nobels Fredspris dunket nok Børge Brende hodet frustrert i kontorpulten og bannet høylytt. Kravet om forbud mot atomvåpen har allerede plaget han i fire år. Nå blir forbud mot atomvåpen en hodepine også for statsministeren.

Med fredsprisen til støtte for ICAN og forbudsprosessen i FN utfordres den linja som regjeringen har lagt seg på de fire siste årene. Regjeringens linje er enkel: Så lenge andre har atomvåpen, kan ikke NATO-landene kvitte seg med sine våpen.

Problemet er at denne linja ikke har ført til noen som helst fremgang for atomnedrustning. Regjeringens linje klistrer oss tett til USA uten rom for en egen norsk stemme på et felt hvor Norge tradisjonelt har høy standing og troverdighet i FN.

Fredsprisen slår sprekker i regjeringens troverdighet, og skaper oppmerksomhet og ressurser til forbudssaken. En sak Børge Brende har forsøkt å strupe gjennom UD-budsjettet.

ICAN og de norske organisasjonene som jobber med atomnedrustning er små og økonomisk sårbare aktører som har vært avhengige av en stabil støtte fra UD. En viktig del av Brendes strategi de fire siste årene har derfor vært å kutte støtten til disse organisasjonene.

Under forrige regjering hadde ICAN 3-4 ansatte i Norge. Etter fire år med Brende er det ikke lengre midler til å lønne en daglig leder. Nei til Atomvåpen, Norsk Folkehjelps atomvåpenarbeid og ICANs internasjonale sekretariat har også gjennomgått kraftige kutt. Metoden er uhyre effektiv for å stoppe kjeften på sivilsamfunnet.

På tross av lite penger, har ICAN fått hele 122 land til å slutte seg til et forbud i regi av FN. De 9-nobelmillionene vil faktisk ha avgjørende betydning for den videre driften av ICAN, og Brende mislykkes dermed med sin strategi.

Men regjeringens hovedproblem med denne fredsprisen er mer grunnleggende. Norges forhold til FN-forbudsprosessen berører kjernen av norsk identitet i utenriks-og sikkerhetspolitikken. Skal Norge ta en selvstendig rolle for fred og nedrustning?

SV får nå vann på mølla. Atomvåpenforbud var en av fem hovedsaker i valgkampen, og nå skal Lysbakken inn i utenriks- og forsvarskomiteen. Han har allerede varslet at det kommer et forslag om at Norge skal slutte seg til FN-forbudet når Stortinget åpner.

Venstre, og spesielt Sveinung Rotevatn og Trine Skei Grande har vært allierte av ICAN i flere år. De kan saken godt, og kjenner eierskap og forpliktelse. I KrF er det spesielt Emil André Erstad, tidligere KrFU-leder og nåværende rådgiver for Knut Arild Hareide, som har engasjert seg i forbudssaken. Partisekretær i MDG, Lars Gaupset, er tidligere leder av Nei til Atomvåpen, og kjenner saken svært godt.

ICAN jobber etter samme modell som stat-sivilsamfunnkoalisjonene skapte landmineforbudet og klasevåpenforbudet. I det siste tok Norge og Jonas Gahr Støre lederskapet for forbudsprosessen. Støre kjenner metoden med bruk av folkeretten for å presse frem politisk endring internasjonalt svært godt, og har sett at den kan fungere effektivt.

Arbeiderpartiet har et grunnleggende annet syn på bruk og utvikling av folkeretten enn Høyre. Støre er langt mer villig til å utfordre USA enn det Erna Solberg er. Nå har også stortingsgruppa til AP varslet en tøffere opposisjonsrolle. I Arbeiderbevegelsen har forbud mot atomvåpen dessuten vært en kampsak for AUF og Norsk Folkehjelp. LO har også vært krystallklare i forbudsstøtten.

Fredsprisen vil gjøre flertallet på Stortinget enda mer ivrige i forbudssaken. Min spådom er at et internasjonalt forbud mot atomvåpen i FN vil dominere norsk utenrikspolitikk i månedene og sannsynligvis årene som kommer. Nobelkomiteen gav i dag regjeringen Solberg et stygt migreneanfall som vil vare perioden ut.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook