Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

LEDER

Atomvåpnene blir mer farlige

Nå har det kommet en ny advarsel om kjernefysiske våpen som ikke må ignoreres.

BRYTER AVTALER: Ifølge Washington Post og andre kilder skal den amerikanske administrasjonen ha diskutert om USA skal foreta sin første prøvesprengning siden 1992. Foto: Jim Bourg / Reuters / NTB Scanpix
BRYTER AVTALER: Ifølge Washington Post og andre kilder skal den amerikanske administrasjonen ha diskutert om USA skal foreta sin første prøvesprengning siden 1992. Foto: Jim Bourg / Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

LEDER: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

Det er forunderlig, men ikke lenger uventet. De fleste synes å betrakte faren fra atomvåpen som en nevrose fra 1950- og 1960-tallet. Det er liten interesse for hva som skjer med utvikling av kjernefysiske våpen, eller med avtalene som regulerer dem. Unntaket er når Nord-Koreas diktator Kim og USAs president Trump tar noen dansesteg til ære for mediene. Da reduseres atomtrusselen til politisk teater.

OI SANN: Pressetalskvinne Kayleigh McEnany viste fram en helt ekte sjekk med flere av presidentens personlige bankdetaljer. Video: Det Hvite Hus, Foto: AP / NTB Vis mer

Nå har det kommet en ny advarsel om kjernefysiske våpen som ikke må ignoreres. Ifølge Washington Post og andre kilder skal den amerikanske administrasjonen ha diskutert om USA skal foreta sin første prøvesprengning siden 1992. Kildene forteller om et toppmøte i de ulike sikkerhetsorganene 15. mai. På møtet skal diskusjonene ha handlet om at en demonstrasjon av den amerikanske testkapasiteten kan være nyttig i videre forhandlinger om våpenbeholdningen til verdens atommakter. USA har anklaget både Kina og Russland for å gjennomføre hemmelige tester, noe begge land har benektet.

Går USA videre med slike planer, står hele avtalen om forbud mot prøvesprengninger i fare. I 1996 kom Prøvestansavtalen (CTBT) som forbyr atomprøvesprengninger for alle formål. USA og Kina er blant landene som har signert, men ikke ratifisert avtalen. Avtalen har etter tusenårsskiftet likevel vært overholdt av alle atommakter med unntak av Nord-Korea. Ulike eksperter er dypt bekymret. De frykter en amerikansk prøvesprengning vil være startskuddet for et atomkappløp uten like.

Den siste utviklingen må sees i sammenheng med hvordan Trump-administrasjonen systematisk bygger ned avtalesystemet rundt atomvåpen. Trump har trukket USA ut av atomavtaler med Russland og Iran, og kunngjorde nylig at han også vil ut av avtalen «Open Skies) som gir 35 stater (også Norge) rett til å fly over hverandres territorier for å rekognosere.

I 2017 vedtok FN et folkerettslig bindende forbud mot atomvåpen og anskaffelse av slike våpen. Denne legger opp til en gradvis, kontrollert avvikling av atomvåpen. Ingen av verdens atommakter eller medlemmer av NATO (herunder Norge) har signert traktaten.

Tilsammen innebærer dette at atomvåpnene blir stadig dårligere kontrollert og derfor vesentlig mer farlige. Det handler ikke bare om USA, men i høy grad også om Russland som har kjernevåpen som en helt sentral del av sin militære strategi. Norge befinner seg med god margin innenfor disse våpnenes rekkevidde, og har en vital interesse av kjernefysisk nedrustning.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!