NESTLEDER I ATTAC, Marte Nilsen har satt seg ned sammen med en uavhengig og objektiv journalist i Klassekampen, Magnus Marsdal, og skrevet kronikken «Er Attac egoistiske?» i Dagbladet 6. juli. Spørsmålet bunner i en frykt for at Attac Norge skal oppfattes som en egoistisk organisasjon fordi de ikke bare fokuserer på u-land, men også på den offentlige velferden i «et av verdens rikeste land». I sitt forsvarsskrift langer Nilsen og Marsdal ut mot Unge Høyre - som en slags eksistensberettigelse - og fremmer en rekke myter om hva vi står for og hvorfor. Det som kunne vært et viktig spørsmål å stille blir i stedet en siste krampetrekning fra en organisasjon som både mangler medlemmer og innhold bak sin svulstige retorikk. Derfor tillater vi oss å hjelpe Attac på vei. Attac hevder å være en organisasjon som forfekter solidaritet, men nekter å ta tak i solidaritetens grunntanke - både lokalt og globalt - nemlig det å gi avkall på noe til fordel for noen andre. I Norge handler det om at de som har mye fra før skal gi avkall på noe, slik at vi kan yte mer offentlig velferd til de som virkelig trenger hjelp. I global forstand handler det om at rike land må gi avkall på proteksjonisme, tollmurer og andre handelsbarrierer slik at fattige land slipper til med sine varer og tjenester på vestlige markeder. Og det handler om at rike land skal ta regningen for den humanitære hjelpen som ytes i fattige og katastroferammede land og områder. Essensen er altså å oppgi et gode - helt uselvisk - for å hjelpe de som virkelig trenger det. I Attac Norge har fokus skiftet. Organisasjonen er blitt mer partipolitisk, mer reaksjonær og mindre solidarisk enn noen gang.