Attakk fra Attac

ANGREP ER DEN BESTE form for forsvar, heter det. At det er en maksime lederen fra Attac Norge har tilegnet seg, viser Magnus E. Marsdals ukontrollerte utblåsning i Dagbladet 13.9. I en verbal skypumpe av moralsk indignasjon åpner Marsdal med å beskylde meg for løgn og avslutter med å tillegge meg vilje til løgnaktighet. Mellom disse høydepunktene går det over stokk og stein med kaotiske og bombastiske påstander som bare har en ting til felles: at de er uten synlig sammenheng med noe jeg har sagt eller skrevet. I første del av sitt innlegg har Marsdal klart å holde styr på det faktum at jeg er tidligere nestleder i Høyre. I siste del er han blitt så oppglødd av larmen fra sine egne skyteøvelser at han like godt har gjeninnsatt meg i stillingen. Dessuten finner han det - for sikkerhets skyld i vi-form, til vinning for pompøsiteten - for godt å kreve «en viss anstendighet selv (!?) fra Stortingets visepresident». Før det hele munner ut i blytungt gravalvor: «Jeg må be Lønning beklage».Hva som kan tenkes å ligge under det gåtefulle «må» i denne sammenheng, skal jeg avstå fra å spekulere over. Fra min side sett holder det å konstatere at Magnus E. Marsdal ikke kommer til å bli bønnhørt med det første. Han har nemlig helt glemt å innholdsbestemme eller underbygge sine voldsomme beskyldninger om løgn og løgnaktighet.Det eneste jeg i så måte er i stand til å få ut av Marsdals attakk, er at han misliker det sitatet jeg anførte i mitt svar til hans nestleder Reiulf Steen i Dagbladet 8.9. Mishaget må være sterkt og inderlig, for samtidig som Marsdal bebreider meg for å ha trukket frem «et ufullstendig sitat», nøyer han seg selv med å klippe ut ¼ av det ufullstendige sitatet. Det selvvalgte utsnittet finner han til gjengjeld så forkastelig at han siterer det hele to ganger.En god ting kan ikke sies for ofte, og jeg har ikke tenkt å beklage det andre har skrevet. Noen beklagelse gir heller ikke forfatteren selv (Birgitte Kjos Fonn) i sin replikk 10.9. Hun nøyer seg med å gjøre oppmerksom på at avsnittet jeg siterte, ikke utgjør hele hennes artikkel om Attac-bevegelsen fra 2001. Det er naturligvis riktig, og framgikk også i min artikkel 8.9, der sitatet var tid- og stedfestet.Skulle Magnus E. Marsdal være interessert i en offentlig samtale om de problemene som knytter seg til tverrpolitiske protestbevegelser i sin alminnelighet og den bevegelsen han leder i særdeleshet, deltar jeg gjerne. Men da må han først komme ned på et desibelnivå som gjør det mulig å bevare resten av hørselen.