ULOVLIG MEN POPULÆRT: MDMA-krystaller, vist fram under en pressekonferanse i Köln i desember 2016. Ifølge prøver tatt av kloakken i flere europeiske storbyer, er Oslo på Europa-toppen i bruk av det forbudte stoffet. Foto: Henning Kaiser/dpa / NTB Scanpix
ULOVLIG MEN POPULÆRT: MDMA-krystaller, vist fram under en pressekonferanse i Köln i desember 2016. Ifølge prøver tatt av kloakken i flere europeiske storbyer, er Oslo på Europa-toppen i bruk av det forbudte stoffet. Foto: Henning Kaiser/dpa / NTB ScanpixVis mer

Åtte ting vi er enige om angående MDMA

Oslo også kalt Oslove har blitt verdens MDMA hovedstad. Økningen kan skyldes økt kunnskap om risikoprofil og effekter. Det reiser fundamentale spørsmål ved vår ruspolitikk.

Meninger

Både i Norge og i det internasjonale samfunnet er det nå enighet om tre ting: Rusmiddelpolitikken må være kunnskapsbasert og respektere menneskerettighetene. Forbudspolitikk har aldri hatt et vitenskapelige grunnlag. Kunnskap om ulike rusmidlers risikoprofil, forbrukervern og folkehelse bør være førende for hvordan rusmidler reguleres.

Det har pågått et interessant ordskifte om bruk av MDMA i og utenfor behandling de siste to ukene. Det er bra. La oss her oppsummere åtte punkter vi alle kan være enige om angående MDMA:

1. Oslo havner på topp blant 50 europeiske byer når det gjelder bruk av MDMA.

2. Det er forståelig at noen velger å bruke MDMA. MDMA kan gjøre det lett å danse, eller å snakke om vanskelige livserfaringer, samtidig som man er våken og klar. I motsetning til for alkohol rapporterer mange at MDMA erfaringen har vært lærerik og av varig verdi.

3. I vårt åpne og tolerante samfunn bør folk føle seg trygge når de diskuterer personlig erfaring med MDMA, både i det offentlige og med sin lege.

4. Det hadde vært tryggere for forbrukerene om de hundretusener av doser med MDMA som brukes i Norge årlig, hadde vært underlagt kvalitetskontroll, aldersgrenser og korrekt merking.

5. MDMA er ikke ufarlig. Imidlertid er MDMA langt tryggere enn alkohol både for enkeltbrukeren og samfunnet. Risikoen ved bruk av MDMA og psykedelika kan sammenlignes med mange hverdagslige aktiviteter, som å sykle til jobb eller å spille fotball.

6. Avhengighet til MDMA er sjeldent, der typisk bruk er noen få ganger i året.

7. Lovlig regulert salg av MDMA og psykedelika for privat bruk bør vurderes. Tolv nobelprisvinnere har underskrevet et brev med et klart budskap: "Forbudspolitikken fører til mer skade enn den forhindrer."

8. For bruk i terapi bør MDMA vurderes på samme grunnlag som andre medisiner. Basert på lovende resultater fra uavhengig-overvåket kliniske studier med over 1300 deltagere, har de amerikanske myndighetene nå godkjent ennå et nytt studie med 230 pasienter for å undersøke MDMA i behandling.

De store økonomiske, sosiale og personlige kostnadene ved forbudspolitikken blir synlige for stadig flere. Dessuten kan forbudet mot psykedelika og MDMA stride mot befolkningens menneskerettigheter knyttet til retten til privatliv og livssyn, ifølge vår juridiske rådgiver Ketil Lund (tidligere høyesterettsdommer). Det internasjonale samfunnet med FN i spissen er i gang med å finne alternative løsninger, der trenden går i retning av regulering. EmmaSofia ønsker å fortsette å bidra til denne positive utviklingen. For i likhet med Kofi Annan, mener vi i EmmaSofia at lovregulering, kvalitetskontroll og saklig informasjon vil være et fornuftig og langsiktig alternativ til dagens forbudspolitikk.

Neste relevante spørsmål blir hvordan vi skal legge opp en fornuftig regulering av rusmidler som psykedelika og MDMA, som både ivaretar moderne prinsipper for forbrukervern og ikke strider mot befolkningens menneskerettigheter. I den sammenheng arrangerer EmmaSofia førstkommende torsdag en panelsamtale om fremtidens ruspolitikk i samarbeid med Foreningen Tryggere Ruspolitikk og Normal Norge. Det blir en spennende milepæl på veien mot en sunnere ruskultur.