Senterpartiets forslag om atten års aldersgrense for omskjæring, og tragedien med spedbarnet i Oslo som døde i mai etter å ha blitt omskåret, har gjenstartet den politiske debatten om omskjæring av guttebarn. Det er likevel et spørsmål om det er menneskerettighetene, ikke politikerne, som i siste instans vil avgjøre hva som skal være lov.

Det finnes ingen konsensus om hvorvidt omskjæring av guttebarn er i strid med menneskerettighetene. Men hvem som helst som er blitt omskåret som barn i overensstemmelse med norsk lov, kan starte en menneskerettighetssak mot Norge hvis han mener han er blitt krenket. Tilsvarende kunne troende startet sak, hvis det eksisterte et helt eller delvis forbud mot omskjæring. Det er en rekke faktorer som vil bli trukket inn i slike mulige saker.

Mannlig omskjæring har helt klart med menneskerettigheten religionsfrihet å gjøre. Innen jødedommen skal alle guttebarn i utgangspunktet omskjæres når de er åtte dager gamle, selv om det også er en viss opposisjon mot praksisen blant en del jøder i Israel, Europa og USA. I islam sees omskjæring også som religiøst nødvendig av de fleste, men alderen varierer betydelig. I en del tradisjonelle religioner i Afrika og Oseania hører omskjæring med til overgangen fra barn til voksen. I USA er det store flertallet av barn som blir omskåret kristne. Praksisen har likevel sine religiøse røtter - omskjæring ble ansett som et middel mot onani, som var kraftig fordømt i kristendommen. Flere amerikanske småjenter ble omskåret av samme grunn helt frem til 1930-tallet.