Attrå, samliv og svik

Snedig og underholdende roman.

BOK: «Gjøre godt» utspilles i

løpet av ett hett julidøgn,

i en litterær teknikk som minner om «Ulysses» og Virginia Wolfs «Mrs. Dalloway».

Trude Marstein turnerer over hundre personer i «Gjøre godt». Mellom de fleste skikkelsene er det forbindelseslinjer; de er ektefeller, naboer, kolleger, søsken. Foreldre og barn. I dette mylderet av personer utgjør likevel én av aktørene kraftsentrumet: Vakre og manipulerende Karoline.

Den amorøse firebarnsmoren er en nøkkelperson i stedets storbedrift og skjerper alle: «Alle anstrenger seg litt ekstra når Karoline er til stede, samtalene blir morsommere, mer intelligente og reflekterte, det er ingen tvil om det», tenker en av personene. Karolines svigermor formulerer det i tankene slik: «Alle menn elsker Karoline og jobber med å ikke vise det. Alle kvinner hater Karoline og jobber med å ikke vise det.»

Snedig oppbygning

Handlingen utspiller seg i løpet av ett hett julidøgn, og alle personene beveger seg innenfor samme område. På Elvebredden Hotell arrangeres Karolines femtiårsdag. På sletta langs elva og i foreldretomme hus fester gjestenes barn. Andre spaserer langs elvebredden, jobber på hotellet, møtes på Elvebredden kafé eller på baren i sentrum. Det føres samtaler, elskes, krangles og svikes. Hele tida mens fortellerperspektivet glir fra den ene til den andre av de involverte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Romanens konsentrasjon i tid og sted gjør det lett å tenke på James Joyes storverk om Leopold Blooms døgn i Dublin. Men perspektivforskyvningene i Marstein bok vitner også om «teknisk» inspirasjon fra et annet høydepunkt i den modernistisk kanonen; Virginia Wolfs «Mrs. Dalloway».

Både hos Wolf og Marstein skjer forskyvningene fra bevissthet til bevissthet ved at de involverte hører eller ser det samme - gjennom sansninger. Lyden av en sirene eller synet av en idiotisk trenisse utløser perspektivskiftet. I «Gjøre godt» skjer skiftene også ofte idet personene observerer hverandre, møtes eller snakker sammen.

Perspektivskiftene utvider leserens forståelse av situasjonene og gjør det mulig å belyse et stort register av følelser. Når perspektivet (eksempelvis) skifter fra ensomme, nyskilte Marit til samtalepartneren Peder, som nettopp har fått hennes utlegninger om hvor elendig sexen var i samlivet med Peders bestevenn, frammaner Marstein alt fra medynk med Marit, til beklemthet og avsky over intimterroren.

Teknikken gir dessuten en god grobunn for latterliggjøring. Selvbedrag, smålighet og forstillelse flombelyses i romanen. Særlig Marsteins voksne kvinneskikkelser kommer mindre heldig ut av det. De er både masete og misfornøyde.

Omfattende flettverk

«Gjøre godt» er et omfattende flettverk av personer og hendelser. Likevel er det ikke vanskelig å beholde oversikten. Marstein har gitt den enkeltes historie en tydelig nok signatur til at vi husker dem. Det er imidlertid krevende å holde den tekstlige temperaturen oppe i en roman på nesten fem hundre sider. Informasjonstrettheten melder seg da også tidvis hos leseren: Er det nødvendig at også disse personene er med? Og i sluttfasen: Hvorfor gis det plass til perifere skikkelser nå?

Men selv om noen av historiene får et visst transportetappe-preg, har alle relevans for sammenhengen. Enkelte delhistorier står så støtt alene at de med fordel kunne vært spart til senere utgivelser. Det ville gitt årets bok et strammere uttrykk. Likevel; når romanen i sluttfasen elegant sys sammen til en sirkulær bevegelse, sklir innvendingene unna. Marstein har et skarpt blikk og skriver en klar og upretensiøs prosa med godt driv.