FRYKTER HJEMSENDELSE: Jurk har gjennom sin oppsøkende virksomhet kartlagt at mange au pairer blir værende i vertsfamilier hvor de praktisk talt blir misbrukt, i frykt for å bli sendt hjem, skriver kronikkforfatterne, som mener regelverket er lett å misbruke. Foto: Berit Roald / NTB-Scanpix
FRYKTER HJEMSENDELSE: Jurk har gjennom sin oppsøkende virksomhet kartlagt at mange au pairer blir værende i vertsfamilier hvor de praktisk talt blir misbrukt, i frykt for å bli sendt hjem, skriver kronikkforfatterne, som mener regelverket er lett å misbruke. Foto: Berit Roald / NTB-ScanpixVis mer

Au pairene sitter igjen som tapere

Dagens lovverk gir ikke au pairer reell beskyttelse.

Debattinnlegg

Tirsdag denne uka ble et vertspar frifunnet for tvangsarbeid i Oslo tingrett. Den ferske tingrettsdommen bruker Jurks rapport som utgangspunkt for konstateringen av de fornærmedes sårbare stilling. Vi skriver i vår rapport om au pairer at « … de bor de bor på arbeidsplassen, at oppholdstillatelsen avhenger av å ha en gyldig kontrakt med en vertsfamilie, er migranter som ikke kjenner norsk språk og samfunn, er økonomisk avhengige av å arbeide som au pairer og ofte i tillegg forsørger andre familiemedlemmer i hjemlandet, samt at de er kvinner». Dette skaper komplekse situasjoner av tvang hvor au pairen oppfatter at hun ikke har noe reelt valg, men må bli i vertsfamilien og arbeide mer enn kontrakten sier.

Jurk har gjennom sin oppsøkende virksomhet kartlagt at mange au pairer blir værende i vertsfamilier hvor de praktisk talt blir misbrukt, i frykt for å bli sendt hjem. Der au pairer befinner seg i slike situasjoner står de altså ovenfor et vanskelig dilemma: dersom de trår ut fra au pair-kontrakten mister de sin oppholdstillatelse i Norge, såframt de ikke finner seg en ny vertsfamilie. Dette bidrar til et skjevt maktforhold der vertsfamilien blir overlegen.

En tidligere dom vedrørende misbruk av au pairer trekker fram at utnyttelse av sårbare mennesker i ly av au pair-ordningen har en liten oppdagelsesrisiko, noe som gjør at det ofte er tilfeldigheter som bidrar til at ulovlige forhold avdekkes. Videre gjør kulturelle forskjeller at terskelen for å kontakte politiet eller andre myndigheter er høy. Det er også det å si ifra til familien på egen hånd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den ferske dommen gjaldt blant annet spørsmål om brudd på straffeloven § 224 første ledd bokstav b. Retten måtte ta stilling til om de tiltalte ved misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd hadde utnyttet en person til tvangsarbeid eller å ha forledet en person til å la seg bruke til dette formål. Retten måtte derfor først vurdere om au pairene befant seg i en sårbar situasjon. Retten slo det fast.

Det neste spørsmålet retten måtte ta stilling til, var om au pairenes sårbare situasjon ble misbrukt og utnyttet. Etter lovforarbeidene må det her bevises at de tiltalte hadde brukt au pairene for å oppnå en fordel for seg selv, eksempelvis en direkte eller indirekte økonomisk fordel. Retten fant det bevist at au pairene både hadde arbeidet mer enn de 30 tillatte timene som au pair i hjemmet, og mange timer i Rema 1000-butikken, uten særskilt betaling for dette. Dermed var også det andre vilkåret oppfylt.

Retten fant det altså bevist at au pairene var i en sårbar stilling og at denne sårbare stillingen ble misbrukt og utnyttet av vertsfamilien. Imidlertid stiller loven også krav om at de tiltalte måtte ha utnyttet au pairene til tvangsarbeid. Ved vurderingen av om det foreligger tvangsarbeid ser man på om vedkommende har kommet frivillig inn i arbeidsforholdet og/eller ikke kan komme frivillig ut av det. Her vurderte retten om au pairene ikke kunne ha kommet seg frivillig ut forholdet.

Retten la til grunn at de tiltalte ikke hadde truet au pairene direkte verken med hjemsendelse eller å bli tatt av politiet. Retten mente også at au pairene kunne ha byttet vertsfamilie eller reist hjem til Filippinene. De hadde således mulighet til å komme seg ut av forholdet. De fornærmedes subjektive opplevelse av situasjon ble bare ilagt svært begrenset vekt. Dette da den frykt og det press au pairene opplevde ble ansett som begrenset da de måtte være klar over at oppholdstillatelsen bare gjaldt i to år og at ingen au pairer kan se bort ifra at vertsfamilien benytter retten til å si opp au pair-kontrakten med en måneds varsel. Retten kom med dette til at vertsfamilien ikke kunne dømmes etter straffeloven § 224. Gir det norske regelverket au pairer reell beskyttelse mot misbruk, utnyttelse og tvangsarbeid?

Jurk setter spørsmålstegn ved at retten både fant at det var tale om personer i en sårbar situasjon og at situasjonen ble utnyttet og misbrukt, uten at dette bidro til konsekvenser for vertsfamilien.

En ser i dommen at tvangskravet i straffeloven § 224 bidrar til en svært høy terskel før utnyttelse av sårbare mennesker medfører et ansvar for gjerningspersonene. Når det er tydelig at au pairene subjektivt har opplevd situasjonen som tvang, stiller JURK seg kritiske til at retten nærmest velger å se bort fra dette. JURK mener at det ikke er slik at det i praksis er enkelt å bytte vertsfamilie. Ikke alle har noen å bo hos i søket etter ny vertsfamilie, dessuten koster det 2500 kr å bytte vertsfamilie, da en må søke om ny oppholdstillatelse.

Til tross for at Høyesterett har uttalt at det ikke skal stilles for strenge krav til den tvangen som har vært utøvd, fant retten at tvangsvilkåret ikke var oppfylt. Dette mener vi illustrer at terskelen fortsatt er for høy. Det at au pairer er i en sårbar situasjon og at vertsfamilier ofte utnytter dette er noe Jurk har sett flere tilfeller på. Vi er svært kritiske til at det skal såpass mye til før en vertsfamilie blir sanksjonert.

Slik Jurk ser det, gir ikke dagens lovverk au pairer en reell beskyttelse. Dette da vi anser terskelen etter straffeloven for høy. Vi mener derfor at regelverket må revideres for å ivareta au pairenes rettssikkerhet på en bedre måte.

Jurk bemerker at norske myndigheter 1. juli 2013 riktig nok endret reglene slik at vertsfamilier kan bli ilagt karantene av UDI ved grove brudd på kontrakten. Dette er ment som et verktøy mot misbruk.

Jurk har imidlertid vært i kontakt med Au pair-senteret. De opplyser at de har sett flere tilfeller av grove kontraktsbrudd og meldt disse inn til UDI, uten at det har medført noen oppfølging eller ileggelse av karantenene for vertsfamiliene. Dette ser vi på som svært alvorlig. Det må også stilles spørsmålstegn ved om denne ordningen i realiteten gir au pairene et styrket rettsvern.

Vi står altså overfor et regelverk som er lett å misbruke og utnytte uten noen reelle konsekvenser for vertsfamiliene, og hvor au pairene gang på gang sitter igjen som taperne.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook