August er festspilltid

Som Bergen har sine vårgrønne festspill, slik har Oslo sin i år svaktsomrende august, full av musikk. Når Oslo-Filharmonikerne og Mariss Jansons inntar selveste Rådhusplassen førstkommende lørdag, noen timer før Arve Tellefsen og alle hans gode hjelpere avslutter sin kammermusikkfestival i Konserthuset bare et operahuskast unna, kulminerer tre uker der Oslo har vært en praktfull by for dem som synes jevn tilgang på levende jazz og klassisk musikk er av vital betydning for livskvaliteten.

  • Den mangestemte, multirytmete raptusen fikk sin opptakt 4. august, da Oslo Jazzfestival dro i gang sin 13. utgave. For første gang kastet festivalen sine selvpålagte stil-lenker og presenterte et program som speilte hele jazzens århundre, ikke bare det første halve. Publikum svarte med billettrekord, det tydeligste da capo-ønsket noen arrangør kan ønske seg.
  • Så, i en liten pustepause før Oslo Kammermusikkfestival, benyttet Oslo-Filharmonien anledningen til å sesongdebutere med den første av en rekke verdensstjerner som gjest. Den amerikanske sopranen Barbara Bonney og orkesteret, under Mariss Jansons suverene ledelse, viste til fulle at det ikke har pådratt seg noe som helst prestasjonshemmende gjennom sommeren.
  • For 10. gang er nå Arve Tellefsen og en håndfull medarbeidere i ferd med å gi Oslo en lang musikkuke som er et helt festspill i seg selv. Med utenlandske stjernenavn som Gidon Kremer, Olaf Bär og Concerto Italiano, samt et stort antall norske, internasjonalt anerkjente kunstnere i spissen, har kammermusikkfestivalen åpnet for den ene strålende konsertopplevelsen etter den andre, og om det skulle finnes ett eneste skår i gleden, måtte det være at Oslo-publikumet ikke helt ut har kjent sin besøkelsestid og fylt samtlige arrangementer til siste krakk. Det vil nok endre seg allerede neste år.
  • For noen år siden het det seg at «jazzen er død», og i lange tider har det vært moderne å snakke om krisa innen klassisk musikk. I tre uker har den påstått døde og den påstått kriseramte musikken framstått som særdeles levende i Oslo, så alt håp kan da ikke være ute? Selv om platebransjen skulle måtte vente et par år før den kan spille inn Beethovens symfonier enda en gang?

Og dermed var det klart for kammermusikkfestival.