Foto: Morgan Hill Murphy
Foto: Morgan Hill MurphyVis mer

Anmeldelse: Aurora - «Infections of a Different Kind – Step 1»

Aurora svinger sverdet for dem som ikke makter å kjempe selv

Første del av 22-åringens andrealbum preges av både personlig og musikalsk utvikling.

«Infections of a Different Kind – Step 1»

Aurora

4 1 6
Plateselskap:

Petroleum Records

«Legger på plass de manglende bitene fra debuten i 2016.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Forventninger og resultat ble ingen perfekt match da Aurora Aksenes slapp sitt særdeles etterlengtede debutalbum i 2016. by:Larm-suksess og amerikansk superstjerneskryt til tross, endte «All My Demons Greeting My As a Friend» opp som et noe ordinært antiklimaks.

Det var åpenbart plass for vekst.

Når hun nå returnerer med ny musikk, er det etter å ha utforsket både sin elskede, vidstrakte klode, seg selv og egne rammer. Erfaringer som gjør seg øyeblikkelig gjeldene på «Infections of a Different Kind – Step 1». Første bit av et todelt album som fullendes neste år.

Hun har blitt en selverklært kriger siden sist, og svinger sverdet sitt i retning av verdens urettferdighet. Det være seg ødeleggelsen av moder jord eller de sterkes undertrykkelse av dem som er svakere stilt.

Åpningssporet «Queendom» setter lista fra første stund. En styrkende ode til alle som trenger en stemme, men også et bevis på at Aurora endelig har funnet seg godt til rette både musikalsk og personlig i sitt eget rike.

«The underdogs are my lions / The silent ones are my choir / The women will be my soldiers / With the weight of life on their shoulders.»

Til tross for at impulsene som farget den nevnte debuten fortsatt skinner igjennom, er egenarten denne gang atskillig sterkere. En naturlig utvikling for sangeren, som på papiret fortsatt bare er 22 år gammel, men prosjekterer en atskillig mer moden alder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sommerutgivelsen «Forgotten Love» er radiohit og kreativ vekst i ett. Frigjørende nyansert om jakten på kjærligheten, men også tapet av den. Det vakre savnet man så lett kan bli avhengig av.

Både «Gentle Earthquakes» og den Sundførske (både vokalmessig og melodisk) «All Is Soft Inside» opprettholder drivet fra den mektige åpningen, før Ruth Potters (Florence and the Machine) drømmende harpespill innleder den myke omfavnelse «It Happened Quiet». Fremført for første gang under fjorårets julekonsert i Nidarosdommen, og også denne gangen assistert av 32 mann sterke Oslo Fagottkor.

Det dømmende mørket «Queendom» svinger sverdet mot, dukker opp i hatet og mistroen på «Churchyard». Den negative energien og stemmen som konstant trykker alt rundt seg ned, men til slutt også blir kvalt under byrden av sin egen ondskap.

«Hate followed him gently / Planted seeds in his heart / Roots tearing the love in him.»

«Infections of a Different Kind – Step 1» er likevel ingen hevngjerrig utgivelse. Heller en oppløftende utfordring om å ta opp den gode kampen. Enten for seg selv eller tingene som ikke har makten til å kjempe på egenhånd. Å gjøre verden levelig for alle, slik hun setter seg fore på «Soft Universe», før tittelsporet avrunder utgivelsen med store spørsmål om Gud, planeten og vår håndtering av den.

Fortsatt med rom for ytterligere blomstring, legger naturbarnet de manglende brikkene fra 2016 på plass med en skive som langt på vei plasserer henne i samme liga som sine kreative inspirasjonskilder.