Auschwitz-guttens gledesdag

- Jeg kjenner en uendelig glede. Og jeg er overrasket.

BERLIN (Dagbladet):P>Gledestårer blinker i øyene til Imre Kertész (72). Han smiler, han ler, han takker. Ikke bare for sin egen del, men fordi han ser denne litteraturprisen som er lykkedag, en anerkjennelse for forfattere fra hele Øst-Europa.

Dagbladet står i døra når den ungarske jøden snakker med Svenska Akademien i Stockholm. I døråpningen til hans kontor, rom nummer 29 «Wissenschaftskolleg zu Berlin» i Wallotstrasse 19 - et halvprivat institutt der et førtitall forskere og eksperter fra nesten like mange fagområder arbeider i den tyske hovedstaden.

Når han har lagt på røret, omfavner han instituttets leder, dr.jur. Dieter Grimm. Han er den første som gratulerer. Dagbladet venter sammen med en tysk og en ungarsk kollega.

Kertész klemmer sin amerikansk-ungarske kone, Magda (60). Hun lar gledestårene få fritt utløp, åpner ei flaske rødvin, som blir stående, mens ektemannen griper etter et glass vann med hender som dirrer.

Rykter

- Jeg har hørt noen rykter det siste døgnet. Kanskje har jeg drømt om at jeg ville få prisen. Men jeg er totalt uforberedt på dette, sier Kertész til Dagbladet.

Han er virkelig overrumplet.

- Ja visst er jeg stolt. Men jeg ville vært like lykkelig om jeg ikke hadde fått prisen. For meg er arbeidet med mine romaner det viktigste, fortsetter han.

Ujålet

Det markante ansiktet over den tette skikkelsen utstråler varme. Spontanitet. Han er fullstendig ujålet. Ingen nykker. Det brune håret er halvlangt i nakken. Han er kledd i svarte kordbukser, tweedjakke over en brun jumper. Han ser ti år yngre ut enn sin alder.

Han overlevde utryddelsesleiren Auschwitz, der han havnet som 15-åring i 1944. I Buchenwald ble han befridd mer død enn levende i 1945. Han overlevde Stalins og hjemlige kommunisters tyranni.

- Ikke stol på noen ideologier, ikke på noen seiersfaner eller konformisme. Vi er alle de ansvarlige, de siste, understreker han.

Balkan

For Imre Kertész tok ikke Holocaust slutt med nazismens nederlag i 1945. For ham er ikke Auschwitz et massemord som jøder og tyskere har enerett på å forholde seg til.

Vi snakker om de etniske rensningene på Balkan, like i hans naboskap, det forrige tiåret. Han ser farene ved fundamentalisme og totalitære regimer i dag.

Selvterapi

Når Kertész har boret i sine egne skrekkopplevelser fra Auschwitz i de sju romanbindene han hittil har gitt ut, for større er ikke hans litterære produksjon, er det fordi det er nødvendig å minne verden om og om igjen om hva som skjedde. Men også for å advare om at historien kan gjenta seg.

- Når jeg har bevart min mentale helse, når jeg i dag kan tenke tilbake på denne tida uten å våkne av mareritt om nettene, er det fordi jeg har bearbeidet mine opplevelser ved å skrive om dem. Skrivingen har vært min selvterapi. Han bekrefter sitatet han har etterlatt seg:

- Ja, jeg tenker på Auschwitz når jeg tenker på en ny roman.

Nå er han i gang med sin åttende roman om det samme temaet. Det er i forbindelse med dette arbeidet han har fått stipendet ved instituttet i Berlin. Han regner med å ha romanen ferdig i løpet av våren 2003. «Likvidering» er den foreløpige tittelen.

- Det store problemet er å skrive for de nye generasjonene, som selv ikke har opplevd verdenskrigen og Holocaust. Hvor uvirkelig det var. Rådløsheten som mange i dag kjenner både over det som skjedde og farene som kan true oss igjen. Derfor er det nødvendig å beskrive mer enn lidelsen.

Kertész er glad for ordene i begrunnelsen for prisutdelingen om at Auschwitz «ikke er unntaket, men som den ultimate sannhet om menneskelig degradering».

Gratulasjoner

Stillheten i det beskjedne arbeidsrommet i den stille Berlin-bydelen Grunewald brytes av telefonen som begynner å kime i ett sett. Gratulantene er på tråden, blant dem Ungarns statsminister Peter Medgyessy.

- Dette er et klokt og riktig valg. Kertész behandler de store problemene i vår tid. Han gjør det på en grandios måte, sier Marcel Reich-Ranicki, polsk jøde som greide å flykte fra Warszawa-gettoen. Han er i dag Tysklands fremste og skarpeste litteraturkritiker.

I all hast trekker Imre Kertész, kona Magda og instituttledelsen seg tilbake for å planlegge hvordan de skal møte mediestormen som vil komme utover ettermiddagen og kvelden.

- Jeg var egentlig i ferd med å returnere til Budapest, sier Magda. Hun er født i Ungarn, havnet i Chicago i 1956, for så å vende tilbake til den ungarske hovedstaden i 1990. Der arbeider hun som representant for den amerikanske staten Illinois.

- Det blir ingen stor feiring, bare en middag med noen få, gode venner, sier prisvinneren, som vurderer å smake på rødvinsflaska som er åpnet.

- Den er ikke ungarsk, men fransk, smiler han.

DAGBLADET OG RØDVIN : Dagbladets reporter, Håkon Lund, var til stede hos Imre Kertész da han fikk vite at han blir tildelt Nobelprisen i litteratur.