Autentisk og frastøtende om seksualitet

Edy Poppy får anmelderen til å rødme.

SELVBIOGRAFISK: Edy Poppy, pseudonym for Ragnhild Moe, skriver tidvis selvbiografisk i sin nye novellesamling. Foto: GYLDENDAL
SELVBIOGRAFISK: Edy Poppy, pseudonym for Ragnhild Moe, skriver tidvis selvbiografisk i sin nye novellesamling. Foto: GYLDENDAL Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: «Mor ligger på kne foran far og får aldri nok. Kopulasjonen tiltrekker insektene. Mors kinn er røde med fluer på.

Jeg skuer misunnelig bort på henne, for jeg har også lyst på far.»

Sier jeg-personen i novellen «Å være alene er ikke det samme som å være ensom.» Hun gjenerindrer sommeren da hun var femten, og beskriver inngående et omvendt Ødipus-forhold: «Jeg tenker på ord som blod, blodskam. Og at jeg ikke skammer meg, gjør at jeg skjemmes.» Det er på sin provoserende måte en vond-vakker kjærlighetsfortelling, og det er dit Edy Poppy vil i «Sammen. Brudd»  

Frastøtende De syv novellene handler alle om parforhold i en eller annen form. Om brudd, ensomhet, erotikk, obskøniteter, analiteter og sekreter: «Jeg tiltrekkes av det frastøtende» heter det et sted, og novellen «Byller» er frastøtende.

Den handler om et eldre, isolert, byllebefengt par. Hun har smittet ham. Også den vond-vakker; urovekkende kjærlighetsfull da han klemmer ut det gule pusset av byllene hennes. Sydende av hat i den brutale avslutningen.

Franskinspirert erotisme   Edy Poppy er pseudonym for Ragnhild Moe. Hun debuterte med «Monotoni. Anatomi», en franskinspirert erotisk roman, delvis selvbiografisk. Poppy bruker seg selv også i sin utgivelse nummer to. Den kanskje vakreste novellen i denne boka, «Regnskillet» handler om Ragnhild og Cyril. De er skilt. Ikke fordi de har vokst fra hverandre, men fordi de er tvillingsjeler. Med en gjensidig seksuell likegyldighet som gjorde at «det alltid måtte noe beklemt eller makabert til for å tenne dem».    «Jeg føler at jeg ikke har vært ærlig nok i novellene. Ikke modig nok heller. Jeg har prøvd å skrive om sammenbrudd på alle mulige måter, en slags miserenes encyklopedi, om du vil.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer