Autentisk om kulturrevolusjonen

Detaljrikt tidsbilde fra den kinesiske landsbygda etter Mao.

FILM: Under kulturrevolusjonen i Kina ble det opprettet en såkalt tredje frontlinje. Industri og arbeidere ble flyttet bort fra kysten og de store byene som et forsvarsverk mot en eventuell invasjon fra Sovjetunionen. Men bymenneskene fikk ikke uten videre flytte «hjem» igjen på 1980-tallet da faren var over.Foreldrene til regissør Wang Xiaoshuai var med på denne masseforflytningen, og filmen «Shanghai Dreams» har en del selvbiografiske trekk. Filmen utmerker seg først og fremst med en tidskoloritt som er autentisk ned til den minste detalj, fra Boney M-popen som landsbyungdommen nølende danser til, via skoleelevenes «opprørske» slengbukser og til glasskrukkene de eldre drikker te av. Her er en million små og store rekvisitter til å fascineres av. Året er 1983 og familien Wu ønsker seg tilbake til Shanghai. Eldstedattera Qing Hong (Gao Yuanyuan) er 19 år og forelsket; hun vil mer enn gjerne bli boende i Guizhou, som hun oppfatter som sitt hjemsted. Farens ambisjoner på vegne av henne, hans planer om å trosse lokalmyndighetene og stikke av med familien, skaper en konflikt som går på livet løs.Filmen er langsom, bildene rike og dramaturgien balanserer følsomt mellom personlige problemer som oppdragelse og kjærlighet på den ene siden, og større politiske spørsmål som migrasjon og partikontroll på den andre. Historien er banal og komplisert samtidig, om enn ganske dyster og pessimistisk.