Automater på spill

SPILLEAVHENGIGHET: Fjerner vi spilleproblemene ved å forby automatene?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

REGJERINGEN ANTYDER at et forbud mot spilleautomater kan bli aktuelt dersom EFTA-domstolen ikke tillater statlig monopol. Forslaget er kontroversielt. For bare seks år siden vedtok Stortinget enstemmig at «det ikke må settes krav ... som reduserer inntektene for organisasjonene». Hvordan kan forbudet forstås historisk og kulturelt? Fjerner vi spilleproblemene ved å forby automatene? Eller vil et forbud åpne opp for nye spill?For 200 år siden var motstanden mot pengespill stor i Norge. Mange hadde sett eller hørt om personer som hadde mistet hus og hjem i spill. Selv om loven forbød pengespill, kunne enkelte typer spill tillates ved særskilt lov. Det første unntaket ble gjort i 1719 da danskekongen ønsket å innføre et lotteri til inntekt for foreldreløse barn. Siden har det ene unntaket vært gjort etter det andre, alltid «i det godes hensikt»; å redusere skadene av et marked som angivelig ikke lar seg stoppe uansett.

DE SISTE unntakene ble gjort på 1980-tallet. Blant annet ble Lotto og skrapelodd introdusert som en mulig vei til materiell rikdom og lykke. I en tid hvor Dynastiet, boblende champagne og nyrike japper var toneangivende krefter i norsk kulturliv, gikk budskapet rett hjem. At Staten skulle frata nordmenn et slikt «gode» som pengespill var utenkelig - et klart brudd på privatlivets fred og retten til å bestemme over egne penger. Selv om det i dag er god grunn til å tro at flere den gang slet med spilleproblemer, blant annet knyttet til hestespill, lotteriautomater, tipping og bingo, «fantes» ikke den slags. I den grad problemer fantes, var de ansett som «galskap» - en mangel ved individets fornuft eller moral heller enn med samfunnet. Større uforstand og skam enn spilleproblemer skulle en lete lenger etter. Problemene ble følgelig holdt skjult.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer