Får hard konkurranse: Det kan bli en milliard flere arbeidere på verdensbasis over den neste generasjonen. Det blir hardere konkurranse om jobbene framover. Her snekkere på barcode-bygningene i Bjørvika. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Får hard konkurranse: Det kan bli en milliard flere arbeidere på verdensbasis over den neste generasjonen. Det blir hardere konkurranse om jobbene framover. Her snekkere på barcode-bygningene i Bjørvika. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Arbeidsmarked:

Automatisering setter rausheten til de med jobb på prøve

Snart må de få jobbe for mange.

Kommentar

Mennesker er dårlige til å få øye på tilfeldighetene som hjelper dem opp og fram i livet. Det er en utbredt svakhet. Vi er langt flinkere til å identifisere hindre i veien enn flaksen som hjalp oss. Inntoget på arbeidsmarkedet er intet unntak. Som du kan lese i dag, har tidspunktet for når du kommer inn i arbeidsmarkedet mye å si for både lønn, karriereutvikling og valg av bransje. I ytterste konsekvens betyr det at når du er født er viktigere enn at du har jobbet hardt eller studert flittig. Hvis økonomien går på lavbluss risikerer du å ta til takke med noe dårligere enn du kunne fått hadde tilstanden vært annerledes. I verste fall står du igjen uten noe.

Det er en mekanisme du er smertelig klar over hvis arbeidsledigheten er høy og mulighetene få. Du kan ha gjort alt rett, men likevel havne bakpå. Men de som kom seg inn på et gunstigere tidspunkt tenker nok mindre på det. Så lenge du selv opplever at du jobber hardt og fortjener gevinsten av det, spiller det liten rolle at kronekursen, oljeprisen, internasjonale finansmarkeder, sentralbankens rentenivå, eller kriger på andre siden av kloden utspilte seg i din favør, selv om alt dette ligger utenfor din egen kontroll.

I Norge har vi heldigvis forsøkt å konstruere systemer for å kompensere for slike tilfeldigheter. Gjennom universelle velferdsgoder som gratis utdanning og helsevesen, gjør vi kostnaden ved å konkurrere på et arbeidsmarked i tider med høy ledighet mindre. Du kan miste jobben, eller slite med å få en, uten å miste alt i livet. Blir du syk, får du hjelp. Trenger du ny kompetanse, kan du ta mer utdanning. De som er heldige nok til å ha arbeid, betaler for det over skatteseddelen. De som både har arbeid og høy lønn, betaler mest.

En liknende fordeling skjer også for dem som er på innsiden av arbeidsmarkedet. Fordi vi alle er avhengige av hverandre til å fylle forskjellige oppgaver og roller i samfunnet, fordeler vi også deler av overskuddet fra de lønnsomme delene på alle sammen. Det skal sikre at alle som jobber har en god lønn å leve av – nok til å realisere drømmer og ambisjoner på vegne av seg selv og sine barn.

Framtida kan imidlertid by på store prøvelser for solidariteten vi har med hverandre. Når automatisering og robotisering tar over flere og flere oppgaver, blir konkurransen om jobbene som står igjen hardere. På verdensbasis spås det at det kan bli en milliard flere arbeidstakere over den neste generasjonen. Når konkurransen strammes til, vil antakelig lønningene også falle.

De som har arbeid må derfor forberede seg på å bli rausere med dem som er utenfor. Gevinsten av arbeidet til de få, må fordeles på de mange. Men som trøst i en slik situasjon kan de heldige med jobb se tilbake på grafer og kurver og konstatere: «Jeg hadde flaks som kom meg inn på markedet før krefter utenfor min kontroll holdt meg utenfor. Selvfølgelig skal jeg dele med andre.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook