BØR BRUKES TIL INFRASTRUKTUR: «Er det virkelig fornuftig å investere alle våre oljeinntekter i våre konkurrentlands bedrifter samtidig som norsk infrastruktur forfaller og konkurranseevnen svekkes?» spør artikkelforfatterne. Foto: Jon Eeg/NTB scanpix
BØR BRUKES TIL INFRASTRUKTUR: «Er det virkelig fornuftig å investere alle våre oljeinntekter i våre konkurrentlands bedrifter samtidig som norsk infrastruktur forfaller og konkurranseevnen svekkes?» spør artikkelforfatterne. Foto: Jon Eeg/NTB scanpixVis mer

Autopiloten styrer landet ut av kurs

Kanskje er det likevel ikke så «uansvarlig» å ruste opp landets infrastruktur for å møte framtidas globale markedskonkurranse?

Straks Fremskrittspartiet fremmer alternativ økonomisk politikk, så er Arbeiderpartiets representanter frampå og stempler politikken som uansvarlig. Så raskt, så enkelt og så befriende. Men, akk så fordummende.

Over lengre tid har denne stigmatiseringen hatt gjenklang blant kommentatorer og journalister. I disse dager opplever vi imidlertid at vår økonomiske politikk blir tatt på alvor.

Ja visst, er lojaliteten overfor Stoltenberg og Johnsen sterk, men det undres selv i de Keynes-befengte sosialøkonomiske miljøer. Er det virkelig fornuftig å investere alle våre oljeinntekter i våre konkurrentlands bedrifter samtidig som norsk infrastruktur forfaller og konkurranseevnen svekkes? Kanskje er det likevel ikke så «uansvarlig» å ruste opp landets infrastruktur for å møte framtidas globale markedskonkurranse?

Stortingspolitiker og skattepolitisk talsmann, Christian Tybring-Gjedde.
Stortingspolitiker og skattepolitisk talsmann, Christian Tybring-Gjedde. Vis mer

Våre naboland gjør jo nettopp det, og det til tross for at de må låne pengene. Muligens har journalistenes nyvunne skepsis sammenheng med at også deres barn går på nedslitte skoler, at buss og bane er stappfulle og at køene på veiene til tross for bompenger blir stadig lengre. Slagordet «stø kurs» virker ikke lenger like forlokkende.

Etter krigen mottok Norge økonomisk hjelp fra USA. Det var ingen som den gangen hevdet at pengene burde investeres i verdipapirer. Selvfølgelig ikke. Pengene gikk til investeringer i infrastruktur, slik at Norge raskt kunne komme tilbake som en sterk leverandør og kunde i verdensøkonomien. Dette gjorde vi for å styrke vår konkurranseevne som igjen vil kunne generere inntekter til offentlig og privat sektor. Ideen var nettopp at ingenting sikrer framtidige generasjoner bedre enn et konkurransedyktig næringsliv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fremskrittspartiet står alene om å avvise dagens handlingsregel. Det skyldes flere forhold. Handlingsregelen beregnes ut fra størrelsen på Statens pensjonsfond ved årets inngang. Selger Norge mye olje og gass til høy pris, vokser pensjonsfondet, noe som fører til at den estimerte avkastningen øker. På mirakuløst vis blir det da forsvarlig å bruke flere oljekroner i Norge. Hvorvidt pengene brukes til landbrukssubsidier, vei, bane, asylmottak eller uførepensjoner er visstnok irrelevant.

Stortingspolitiker og nestleder  Frp, Per Sandberg.
Stortingspolitiker og nestleder Frp, Per Sandberg. Vis mer

Gjennom de siste tolv årene har ulike regjeringer brukt 650 milliarder oljekroner. I samme periode har antall mennesker som mottar offentlige overføringer økt markant. Handlingsregelens intensjon er at den estimerte avkastningen skal benyttes til kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser, men i dag er det bare to av ti oljekroner som går til disse formålene.

Fremskrittspartiet har lenge ønsket et annet ankerfeste for den økonomiske politikken. Tross mye fokus den seinere tiden, er det viktig å understreke at dette ikke er ny politikk fra vår side. Frp?s alternative handlingsregel er blitt presentert gjennom innstillinger i Stortinget, radiodebatter og kronikker i ulike aviser over flere år.

Og la det være helt klart. Frp mener at en handlingsregel i første rekke bør kunne definere pengenes ulike virkninger over tid, og samtidig skille mellom løpende utgifter og investeringer. Det er jo underlig at mens norske kommuner gjennom lov er pålagt å utarbeide egne oppsett for drift og investeringer, så er dette en løsning Fremskrittspartiet er alene om å ville implementere for statens aktiviteter.

Vi vil også begrense veksten i offentlig forbruk, slik at den ikke overgår veksten i norsk økonomi. Vi må med andre ord kollektivt yte, før vi kollektivt kan nyte. Eller sagt på en annen måte. Vi må endre dagens praksis som tillater at nye passiviserende og regelstyrte velferdsgoder finansieres gjennom avkastningen av pensjonsfondet. Parallelt vil vi gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer, hvor lønnsomheten beregnes ut fra levetidskostnader over flere år.