KONTROVERSIELT: Benjamin Netanyahu besøkte sin gode venn Victor Orbán i Budapest i juli fjor. Besøket ble sterkt kritisert av mange. Foto: Balazs Mohai/MTI/AP/NTB Scanpix
KONTROVERSIELT: Benjamin Netanyahu besøkte sin gode venn Victor Orbán i Budapest i juli fjor. Besøket ble sterkt kritisert av mange. Foto: Balazs Mohai/MTI/AP/NTB ScanpixVis mer

Autoritære land er Israels beste venner

Israel får stadig bedre relasjoner til EUs mest fremmedfiendtlige, antidemokratiske og nasjonalistiske regimer. Hva er hensikten, spør Jan-Erik Smilden.

Kommentar

Ungarns omstridte statsminister Viktor Orbán vil bli tatt imot med fulle æresbevisninger når han kommer til Israel i midten av neste uke. Glem Tyskland, glem Frankrike, glem Storbritannia. Det er folk som Orbán statsminister Benjamin Netanyahu (Bibi) nå satser på.

Ungarns statsminister er mildt sagt kontroversiell. Han er den mest innvandringskritiske regjeringssjefen i EU og taler Brussel midt imot i alle sammenhenger som dreier seg om solidaritet og felles ansvar. Gjennom Orbáns ultranasjonalistiske parti Fidez framstår Ungarn stadig mer autoritært og antidemokratisk. Og antisemittisk, skal man tro hans sterkeste kritikere. De mener blant annet at Orbáns kamp mot den ungarskfødte jødiske filantropen og milliardæren Georg Soros er reinspikka jødehat. Soros driver et uavhengig universitet i Budapest. Det liker Orbán dårlig, og derfor gjør han alt for å få stengt det.

Ungarn er ikke det eneste ultranasjonalistiske landet som faller i smak hos Netanyahu. 1. februar vedtok det polske senatet en lov som gjorde det til en forbrytelse å beskylde Polen for å ha vært delaktig i holocaust. Loven førte til et ramaskrik, og den ble omgjort 27. juni.

Israelske myndigheter protesterte da den nye loven ble vedtatt i vinter. Da den ble endret, tok Netanyahu æren. En bortforklarende polsk-israelsk uttalelse om saken, offentliggjort for et par uker siden, vakte imidlertid harme både blant israelere og europeiske jøder, og ikke minst i ledelsen for Yad Vashem, Holocaust-minnesmerket i Jerusalem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det hører med til historien at jøder i Polen og Ungarn er bekymret for det som skjer i sine hjemland, det samme gjelder jøder i de tre andre landene der Israel stadig bygger ut sine relasjoner; Romania, Tsjekkia og Slovakia.

Hvorfor prioriterer så Israel disse EU-landene framfor land som Frankrike og Tyskland? La oss ta dette med antisemittisme først. Det er ikke første gang israelske myndigheter allierer seg med antidemokratiske og jødefiendtlige regimer. Med Menachem Begin som statsminister var Israel en ivrig våpenleverandør til den halvfascistiske militærjuntaen som styrte Argentina fra 1976 til 1983, dette til tross for juntaens antisemittisme og til tross for at over to tusen jøder mistet livet i juntaens «skitne krig» mot opposisjonelle. Mange argentinske jøder var venstreorienterte, og dermed prioriterte Begin våpensalg.

I forholdet til Europas ultranasjonalistiske regjeringer tenker Benjamin Netanyahu ikke minst strategisk. Disse landene stemmer ofte sammen med eller støtter Israel «mot røkla» i FN. Ungarn, Tsjekkia og Romania blokkerte også i våres en EU-uttalelse mot USAs flytting av ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Tsjekkia og Slovakia vil flytte sine kultursentre til Jerusalem og har gjort det klart at ambassadene deres vil følge etter. Romania står også for tur. Ikke overraskende har disse landene et svært så negativt syn på Palestina.

Det er heller ingen tvil om at Netanyahu setter liten pris på at flertallet blant EUs medlemsland blir stadig mer kritiske til den israelske okkupasjonen av Vestbredden og behandlingen av palestinerne der og i Gaza. Derfor har han all grunn til å prøve å splitte EU når det gjelder unionenes Midtøsten-politikk.

Sjøl om Israel er en av verdens mektigste militære stater, bruker Benjamin Netanyahu sikkerhetsaspektet for alt det er verdt når det gjelder det israelske diplomatiet. Ultranasjonalistene i Øst-Europa er ikke minst gode støttespillere i Israels kamp mot Iran.

Når det gjelder Ungarn er det mye som forener. Verken Orbán eller Netanyahu har mye til overs for liberale verdier. Begge bekjenner seg til en etnosentrisk ideologi, og begge er sterkt imot immigranter. Ingen av dem er heller særlig opptatt av pressefrihet.

Internasjonalt har også Israel tvilsomme venner som president Ilham Alijev i det totalitære Aserbajdsjan og de «etniske renserne» i Burma, anført av fredsprisvinner Aung San Suu Kyi. Forholdet til de autoritære araberlandene Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater blir også stadig bedre.

Og i september kommer Filippinenes president Rodrigo Duterte på offisielt besøk til Israel, mannen som blant annet har sørget for at tusenvis av mennesker er blitt drept i det som kalles «krigen mot narkotika».