KOMMENTARER

Autoritetstro ytringsfrihet

Nordmenn er verdensmestre i tillit. Men vi stoler ikke på hverandre, vi stoler på staten og redaktørene, skriver Geir Ramnefjell.

TILLIT:  Når det gjelder ytringsfrihet er vår «tillit» først og fremst er et uttrykk for tillit til autoriteter og systemer, ikke individer. Illustrasjon: Finn Graff
TILLIT: Når det gjelder ytringsfrihet er vår «tillit» først og fremst er et uttrykk for tillit til autoriteter og systemer, ikke individer. Illustrasjon: Finn Graff Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Nok en rapport om ytringsfrihet, og et seminar med overraskende mye og sterk kroppslukt i Fritt Ords ærverdige lokaler i Uranienborgveien i Oslo. Det er lett å få tørr smak i munnen av den uendelige debatten om ytringfrihetens grenser, særlig når den foregår på teoretisk nivå. Den fenger mer når debattene blir konkrete og akutte. Da blir den enklere å ta stilling til.

Forskerne som i dag la fram rapport nummer to fra prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge», har ingen lett oppgave. De har gjennomført en befolkningsundersøkelse som skal måle hvilke grenser nordmenn trekker for ytringsfriheten og kontroversielle standpunkter. Men for å få færrest mulig «feilkilder» må de ta utgangspunkt i felles, men abstrakte begreper. De ber for eksempel ikke folk ta stilling til konkrete tegninger, men ber blant annet folk gradere om vi bør godta «nedsettende ytringer» eller «ytringer som kan virke krenkende». Hva er sterkest, og hva er forskjellen? «Nedsettende» eller «krenkende»?

Dessuten er spørsmålet om ytringsfrihet egentlig juridisk, mens det i en undersøkelse som denne først og fremst handler om sosiale normer. Utgangspunktet er slik fordi det er interessant å vite hva folk mener uavhengig av lovverket, men antakelig også fordi de aller fleste ikke kjenner lovverket. Det er komplisert, men går i grove trekk ut på at ytringer er lovlige så lenge de ikke direkte oppfordrer til vold og kriminalitet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer