FREDELIGE MIDLER: Erling Riiser (Aksel Hennie) spiller Buzkashi med lokale afghanere. Foto: NRK
FREDELIGE MIDLER: Erling Riiser (Aksel Hennie) spiller Buzkashi med lokale afghanere. Foto: NRKVis mer

Recap «Nobel» episode 3

«Av alle jævla priser Alfred Nobel kunne gitt oss!»

Spoiler! Ny episode av «Nobel» spør hvor mye vi er villige til å ofre for andres fred.

Ny søndag, ny dramatisk episode av «Nobel»!

Den skal vi herved plukke fra hverandre. Og som sist – scroll helt ned dersom det er militærnerding du er mest ivrig på.

Les forrige ukes recap her.

Det spoilers i bøttevis, så ikke les videre dersom du ikke har sett helgens episode.

Mange spenningsserier girer litt ned når de kommer til tredje episode (som dette er, ettersom den forrige var dobbel). Da er de gjerne ferdige med den innledende opptrappingen, seerne er hektet, og det er tid for å gå litt dypere inn i tematikken. «Nobel» skrur ikke ned tempoet særlig mye, men gjennom flere gode dialoger går vi enda nærmere inn på tre sentrale spørsmål:

Hva er vi er interesserte i å ofre for andres fred? Hvor mye fred vi kan skape uten å gå til krig? Og bør vi alltid vente på at andre skyter først?

Team Riiser

Først: Erling, Johanne og ei flaske rødvin ved kjøkkenbordet. Hun er ei rett på sak-dame: «Var det du som drepte Zamani? (…) Enten så ser du meg som en alliert, ellers så ser du meg som en fiende.» Han velger det første, forteller alt, og for å virkelig understreke hvor samkjørte de skal være fra nå av, setter han sjefen på høyttaler når han ringer og ber om et møte.

Her skal det ikke bli noe «Mr and Mrs Smith»-skuling over middagsbordet framover, altså.

Vi hopper tilbake til Afghanistan, der troppen har minnestund for Sigurd. Troppsjef Burås dem jobbe videre «i Sigurds ånd». Men så skal patruljefører Jon Petter Hals (JP heretter) tale. Han tar dødsfallet tyngst av alle. Han klandrer seg selv, han skulle latt Sigurd kjøre, byttet plass. «Akkurat nå føles dette oppdraget bare så jævlig meningsløst og forgjeves», sier han med bevrende stemme, mens strykerne stemmer i. Alt føles fælt og fryktelig urettferdig.

Som vanlig ansatt i en bedrift med åpne kontordører og sjefer det går an å kjefte på uten å bli dimmitert, sliter jeg litt selv med å forstå hvor spesialsoldater finner mening og motivasjon. Særlig når de drar på livsfarlig oppdrag uten å vite verken hvorfor eller hvem som sender dem av gårde. Slik tilfellet var med Wasima («Toppstyrt oppdrag», husker dere?).

Nå er hele troppen overbevist om at det var Sharif Zamani – Wasimas mann – som trykket på utløseren og drepte Sigurd. Likevel sier Burås at han ikke kommer på «kill or capture»-lista med det første:

«Vi må nærme oss med fredelige midler. (…) Hvis vi ikke kan stå med rak rygg og vise folk at vi blør for dem, da har vi ingenting her å gjøre.»

«Vi er her for å dø»

Ledelsens løsningsforslag er at Erling og JP, som er erfarne ryttere, skal møte Zamani og landsbyfolket til vennskapskamp i den afghanske sporten «Buzkashi». Navnet betyr ifølge Wikipedia «ta tak i geit», og det er nettopp det de skal gjøre: To lag kjemper om å kaste ei død geit over motstandernes mållinje, og alle midler er tillatt, unntatt å spenne bein på hestene. Spillet kan muligens spores helt tilbake til Djengis Khan.

Det høres ikke helt trygt ut, noe både Erling og JP påpeker. JP kaller troppsjefen «tilbakestående» (litt kjefting er tydeligvis tillatt?), og så kommer en av de mest sitatvennlige dialogene hittil:

JP: Vi vet hvem som la ut den bomba, men fordi vi ikke så… Vi venter på at de skal vende våpen mot oss, først da kan vi skyte. Hadde amerikanerne sett dette, hadde de ledd av oss!

Burås: Også mister de mange flere soldater.

JP: Ja, også dreper de flere, da.

Burås: Vi er ikke her for å drepe.

JP: Nei, vi er her for å dø.

LIV I LEIREN: Jon Petter Hals (Anders Danielsen Lie) skjeller ut troppsjefen (Kyrre Hellum). Foto: NRK
LIV I LEIREN: Jon Petter Hals (Anders Danielsen Lie) skjeller ut troppsjefen (Kyrre Hellum). Foto: NRK Vis mer

Er den amerikanske modellen bedre enn den norske? Er det ikke mulig å skape fred uten vold? I forrige uke holdt vi pusten mens Erling vurderte om den lille gutten i siktet hadde selvmordsvest eller ikke. Hadde han skutt en uskyldig unge, hadde det vært fryktelig. Men er det annerledes med en voksen mann som framstår som en skurk?

Nobelprisvinner eller asylsøker?

Vi hopper fram til Oslo igjen, og til en litt roligere samtale mellom sjef og soldat. Erling møter opp hos Ekeberg og får vite at han er suspendert til de vet mer om hvem som sendte meldingene og lekket gradert informasjon. Alt for å unngå en sivil politisak, dette skal helst ikke ut i offentligheten.

Hvordan spesialkommandoen tenker at de skal kunne hemmeligholde oppklaringen av et brutalt knivdrap midt i Oslo sentrum, er jeg ikke sikker på. Men dette er ikke en serie som demonstrerer voldsomt høye tanker om norske tabloidaviser.

Johanne venter på Erling ute i borggården på Akershus festning (nå er de et lag!), og han følger henne videre til kontoret, der hun ber sekretæren finne fram den konfidensielle lista over alle som var på Konserthuset. Erling går gjennom lista mens hun går inn til utenriksministeren, som raser og hamrer teatralsk i bordet, mens han skriker «30 milliarder down the drain!» (en utenriksminister må kunne sine engelske idiomer, forstås). Den kinesiske regimekritikeren fra Konserthuset har nemlig søkt asyl, og får han det, betyr det null handelsavtale med kineserne. Bedre blir det ikke når Johanne forteller at hun tror nobelkomiteen har tenkt å gi ham fredsprisen. Det er helt krise. «Av alle jævla priser Alfred Nobel kunne gitt oss!» skriker ministeren. Jammen kan det være tungt å være fredsnasjon.

Igjen er spørsmålet: Tjene masse penger til Norge, eller støtte en modig dissident? Og kan kineserne ha flere svin på skogen? Erling fokuserer i alle fall blikket på et kinesisk navn på Konserthuset-lista. På den lista står forresten også patruljefører Jon Petter Hals.

Modig og nobel

Johannes mål er foreløpig å få asylsøkeren ut av landet, og hun oppsøker nobelkomitéleder Nora, som settes på plass med følgende argumentasjon: Hvis asylsøknaden blir kjent, vil offentligheten se på den mulige nobelpriskandidaten som et vanlig menneske som er redd for å dø. Og: «Fredsprisvinnere er ikke vanlige mennesker som er redde for å dø, Nora!»

Smak litt på det. Og gjerne på det første hun sa til komitélederen også: «Fredsprisen skal være for folk som vil at landet deres skal bli som Norge, ikke for folk som vil bo i Norge.»

Norge er kremnasjonen, altså? Ikke bare fredsprisutdelere, men også fredspriseksempler? Har hun ikke nettopp motbevist det selv? Hvor modige er vi egentlig?

Imens har Erling reist for å møte troppkameratene til en dram ved graven til Sigurd, der vi får demonstrert at den bråkjekke karakteren til Odd-Magnus Williamson også kan være nokså ålreit. Dessuten forstår vi at noe gikk skikkelig galt med JP der nede i Afghanistan.

Buzkashi

På tide med et nytt hopp tilbake, og rett til Buzkashi-kampen. Wasimas onkel (eller var det Sharifs?) Heydar Zamani tar imot den norske troppen, og benytter sjansen til å spørre hvordan det går med niesen. «Hun er trygg i ambassaden i Kabul», svarer Burås. Lavmælt, men likevel - burde de snakke så åpent om dette, egentlig? Dama er tross alt på flukt fra mannen sin, som nå entrer kamparenaen med mørkt blikk og null høflighetsfraser.

KJIP FYR: Sharif Zamani (Atheer Adel). Foto: NRK
KJIP FYR: Sharif Zamani (Atheer Adel). Foto: NRK Vis mer

Når kampen er i gang, gjør Sharif Zamani det han kan for å egge opp motstanderne. «Du tok kona mi! Hvis jeg ikke får henne tilbake, vil du dø veldig snart» roper han til JP ved første anledning. Og senere: «Jeg nøt å se vennen din dø!»

Kampen avbrytes når JP sitter overskrevs på den mektige landeieren – han det var meningen at de skulle bli venner med – og hamrer løs på ham.

Veldig sofistikert er ikke denne scenen. Selv om spenningen blir forsøkt pumpet opp med trommer og økende intensitet, og dramaturgien er helt etter oppskriften: Først vinner det ene laget, så det andre, og til slutt kjemper de side om side. Underveis får vi også et ovenfra og ned-bilde av den døde geita liggende alene på bakken, det nærmeste vi kommer visuell symbolikk i denne episoden (som for øvrig er i overkant nærbildetung), tolk selv. Men selve kampen blir litt mer «Det store spranget» enn ordentlig western-action.

Bedre enn dem

Tilbake i leiren blir det nok en konfrontasjon mellom JP og Burås, og nå har sjefen fått nok, ser det ut til:

«Vi driver ikke med hevn! (...) Vi tar liv, vi mister liv. Det gjør jævla vondt, men det er iallfall rettferdig. Dere sitter ikke i en jævla FN-kolonne og ser på at en gærning kapper huet av en åtte år gammal jente, bare fordi hun har feil etternavn. Dere er ikke maktesløse, dere er ikke fredsbevarende idioter. Dere har våpen, og dere har lov til å bruke dem. Dere er faen så heldige!»

Med den makten – å ikke være «fredsbevarende idioter» (!) - følger ansvar, det er kanskje det Erling tenker på når han etterpå sier til JP: «Vi er nødt til å være bedre enn dem!»

Men når natta kommer, drar JP alene til Zamanis hus. Med våpen, uten uniform. Erling oppdager at han er borte, og varsler de andre, men det er for sent. Når de kommer fram, har JP tråkket på en bombefelle, og blir oppdaget av Zamanis menn samtidig. Han går i lufta, men overlever, forstår vi av aller siste scene.

Militæreksperten kommenterer

Også denne uka skal kollega Kristoffer Egeberg, skupvinner og militærekspert, få avslutte recappen med å kommentere militærtekniske sider ved ukas episode. Hva var mest og minst troverdig denne gangen?

Verst:

- La oss starte med kritikken først, for her kommer blemma fort. Drøye sju minutter inn i episoden serverer Jon Petter aka Anders Danielsen Lie en militær hilsen som får veteraner til å vri seg. Lillefingeren spriker, og tommelen krysser under. Den er skeiv, og minner om en britisk variant som ville fått dronningens drillsersjanter til å kappe av ham hånden. Selv om en god soldat først og fremst vises i felt, og ikke på ekserserplassen, blir man ikke offiser og patruljefører i FSK med en slik hilsen. Til å være barnebarn og oldebarn av to kjente krigshelter, skulle en kanskje tro at dette lå i genene til Danielsen Lie. Både bestefar og oldefar Danielsen mottok krigskorset. Sistnevnte endte som sjef for Sjøforsvaret. Så skal det sies at skuespilleren aldri har vært i militæret. Han får likevel refs for denne, slik medskuespiller Aksel Hennie fikk for bukkingen i forrige episode.

Best:

- Hilsing blir jo flisespikking når resten er så bra. Krigens brorskap skildres godt. Jeg liker spesielt samlingen rundt graven til Sigurd. Slike samlinger skjer årlig rundt gravene til falne veteraner fra 70 år med internasjonale operasjoner. Som en av lærebøkene innen krise, stress og mestring heter: «Tøffe menn gråter». Jeg fryktet forøvrig det verste når JP tråkket ned og det sa klikk, uten at det smalt. Fordi personellminer ikke er laget for Hollywood: De sier pang med en gang, brutalt og enkelt. Men så var jo ikke dette noen mine, men en bombefelle med ledning. Altså kan konstruktøren i teorien ha lagt inn litt Hollywood-spenning ved at den først går av etter at man letter på foten. Det som imidlertid gjør scenen til et pluss, er den snartenkte løsningen med bildøren. Som påpekt, var dette en bombefelle med ledning, altså er selve ladningen bortenfor, og ikke rett under. Ettersom JP la igjen både vest og hjelm i leiren, tipper jeg døra er skjoldet som skal redde overkroppen og livet hans fra hva som tilsynelatende er en sikker død. Svaret får vi forhåpentligvis neste uke.

  • Psst! Våpenrekvisitør Thomas Nes ble utsatt for ufortjent kritikk forrige uke. Etter påpakning og ved nærmere ettersyn, ser jeg at han og teamet bak Nobel ikke har slumset med våpenutrustningen likevel. Det er bare Adella som har standardriflen HK416 (som er mest synlig i forrige episode). Og det er jo fordi hun ikke er spesialjeger. Jeg tippet feilaktig at hun kom fra den nye Jegertroppen i FSK, som består av kvinnelige soldater. I denne episoden ser man imidlertid at hun bærer sort kavaleriberet, og jeg forstår da at hun er tilknyttet E-tjenesten, med språkutdanning fra Befalsskolen for etterretning og språk (BSES). Resten av gjengen har Colt Canada C8SFW, slik FSK bruker i virkeligheten.