Det går nærmest inflasjon i utsagn som «det er viktig å finne en balansegang» eller «begge sider fortjener å bli hørt» om dagen. Bør begge sider alltid bli hørt? Det forutsetter at enhver sak har to parter. For å teste ut om det virkelig alltid er fornuftig «å finne en balansegang», har jeg benyttet prinsippet på den årlige debatten om sommerferie og alkohol. Jeg har forsøkt så godt jeg kan å presentere begge sider i saken på en nyansert måte:

Fellesferien nærmer seg. For mange nordmenn forbindes sommermånedene med et glass godt drikke. Hvitvin til rekene. En campari i kveldssola på verandaen. Eller noen kalde pils i fjæra. Kombinasjonen familie og alkohol er ikke alltid like heldig. Derfor har mange blandede følelser knyttet til ukene vi har foran oss.

På den ene siden har vi barna. Alarmtelefonen for barn og unge får inn 10 000 samtaler hvert år, og sommeren er høysesong for barn som bekymrer seg over foreldrenes drikking. Seks av ti nordmenn oppgir at de drikker med barna til stede. Da VG skrev om dette for noen år tilbake avholdt de en nettavstemning. Flertallet svarte at det var greit å drikke fra to til fem glass når det er barn til stede. Men mange sliter med å skille mellom vin til maten og feriefyll. For noen barn blir sommerferien derfor traumatisk.