Av brennende kjærlighet

Snart er filmen alle snakker om klar for Norge.

FILM: Michael Moores gullpalmevinner «Fahrenheit 9/11» er ikke en dokumentarfilm. Den er en molotovcocktail, et nødvendig provokasjonsvåpen kastet inn i en amerikansk debatt som ennå ikke var kommet i gang blant vanlige folk.

I en amerikansk opinion som siden terrorangrepene 11. september 2001 har vært lullet inn i en hemningsløs patriotisme og en nesten nesegrus lojalitet til landets ledere, har kritiske spørsmål rundt utenriks- og sikkerhetspolitikk vært mangelvare. Pressen har ikke gjort jobben sin.

Faktasjekket

Det er masse hårreisende påstander i filmen, og de fleste av dem er korrekte. Moore har hyret proffe faktasjekkere til å luke bort feil.

Men det er filmens form som provoserer mer enn de harde fakta. Den er et dundrende debattinnlegg, en meningsytring mer enn et objektivt bilde av virkeligheten. Og som sådan er den genial. Kryssklippet, tilsatt odiøs musikk og gamle filmklipp, selger den et antikrigs- og anti-Bush-budskap slik de proffeste reklamemakerne på Madison Avenue bare kan drømme om.

Lesestund

Filmens første halvdel er viet president George W. Bush, hans familie og hans forretningsforbindelser. Her er hårreisende klipp av Bush som himler med øynene og flørter med kamera bare sekunder før han skal på lufta og fortelle at Irak-invasjonen er i gang.

Mest drepende er likevel filmbiten fra Bushs skolebesøk i Florida den morgenen i september da to fly krasjet inn i tvillingtårnene i New York. I sju laaaange minutter etter at noen har hvisket ham katastrofemeldingen i øret, sitter han og leser med skolebarna. «My Pet Goat» heter boka som USAs president formidlet mens han beit seg i leppa og flakket med blikket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Første del forteller også detaljert om at Bush-familien har tjent 1,4 milliarder dollar på sine saudiarabiske forretningsforbindelser, deriblant Osama bin Ladens familie. Moore lurer på hvorfor de ble hjulpet så greit ut av landet i dagene etter 11. september.

Kanonføde

Siste del handler om hvem som blir kanonføden i Irak-krigen. Der myndighetene nekter å vise kistene med døde soldater, viser Moore soldatene mens de dør, der og da, i filmklipp han har fått av sympatisører og utenlandske pressefolk. Og han reiser til Fattig-USA, til sin egen hjemby Flint, Michigan, der arbeidsledigheten er så stor at vervingsoffiserene har en lett jobb.

Her treffer han Lila Lipscomb, som først er en patriotisk «konservativ demokrat», stolt av datteren, som tjenestegjorde i forrige Golfkrig, og av sønnen, som nå er i Irak. Så blir sønnen drept, skutt ned i et Black Hawk-helikopter i Karbala.

Moore er til stede da Lila reiser til Washington og skriker ut sin sorg og sitt raseri foran Det hvite hus. Hun føler seg lurt; sønnen hennes har ofret livet for en løgn. Akkurat i disse scenene er det umulig - selv for de mest Bush-lojale - å trekke Michael Moores patriotisme i tvil.

Hans film er en kjærlighetserklæring til Amerika.

 «Fahrenheit 9/11» har ordinær kinopremiere 27. august.