Av brennende kjærlighet

Snart er filmen alle snakker om klar for Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Michael Moores gullpalmevinner «Fahrenheit 9/11» er ikke en dokumentarfilm. Den er en molotovcocktail, et nødvendig provokasjonsvåpen kastet inn i en amerikansk debatt som ennå ikke var kommet i gang blant vanlige folk.

I en amerikansk opinion som siden terrorangrepene 11. september 2001 har vært lullet inn i en hemningsløs patriotisme og en nesten nesegrus lojalitet til landets ledere, har kritiske spørsmål rundt utenriks- og sikkerhetspolitikk vært mangelvare. Pressen har ikke gjort jobben sin.

Faktasjekket

Det er masse hårreisende påstander i filmen, og de fleste av dem er korrekte. Moore har hyret proffe faktasjekkere til å luke bort feil.

Men det er filmens form som provoserer mer enn de harde fakta. Den er et dundrende debattinnlegg, en meningsytring mer enn et objektivt bilde av virkeligheten. Og som sådan er den genial. Kryssklippet, tilsatt odiøs musikk og gamle filmklipp, selger den et antikrigs- og anti-Bush-budskap slik de proffeste reklamemakerne på Madison Avenue bare kan drømme om.

Lesestund

Filmens første halvdel er viet president George W. Bush, hans familie og hans forretningsforbindelser. Her er hårreisende klipp av Bush som himler med øynene og flørter med kamera bare sekunder før han skal på lufta og fortelle at Irak-invasjonen er i gang.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer