Nylig kunne Norsk Filminstitutt melde at myndighetenes forsøk på å heve kvinneandelen i norsk filmproduksjon var mislykket. Målet om en kvinneandel på 40 prosent innen 2010 skulle ikke lenger realiseres gjennom kvinnesatsingen Signatur K. Siden denne ordningen ble startet i 2006 hadde 20 søkere fått utviklingsstøtte, men bare to prosjekter ble realisert. Eva Isaksens De gales hus fra i fjor høst var den ene, og Margreth Olins spillefilmdebut Engelen som får premiere i år var den andre. At det er en skjev kjønnsfordeling i norsk film er alle enige om. Hva som skal gjøres for at norsk film ikke bare blir om og for menn er mer usikkert. Ved inngangen til 1980-tallet var Norge en foregangsland internasjonalt sett når det gjaldt kvinnelige filmregissører og såkalt «kvinnefilm». Bak kamera kom en rekke talentfulle kvinner til, som hadde nye historier å fortelle. Bidragene fra regissører som Anja Breien, Vibeke Løkkeberg, Laila Mikkelsen og andre ble lagt merke til også utenfor landets grenser, og bidro til å skape et mer vitalt og variert filmtilbud. I løpet av tiåret kom flere nye talenter til, som sammen endret norsk filmproduksjon.