Avansert humor på høyt plan

LSD og jødeutryddelser er blant temaene når tegneserieskaper Art Spiegelman går gjennom sin egen historie.

EKSPERIMENTELL: Spiegelman bekrefter i «Breakdowns» sin posisjon som en banebrytende, eksperimenterende postmodernist med kontinuerlige utfordringer mot mediet, mener anmelderen. Illustrasjon fra boka
EKSPERIMENTELL: Spiegelman bekrefter i «Breakdowns» sin posisjon som en banebrytende, eksperimenterende postmodernist med kontinuerlige utfordringer mot mediet, mener anmelderen. Illustrasjon fra bokaVis mer

«Breakdowns – portrett av kunstneren som ung %@§*!»

Art Spiegelman

5 1 6
«Litt sammenraska, men flere perler.»
Se alle anmeldelser

Art Spiegelman er først og fremst kjent for den epokegjørende mega-tegneserien MAUS. Der framstilte han jødeutryddelsene og de overlevendes besværligheter i en gripende dialog mellom seg selv og faren, framstilt som mus. Tyskerne var katter og polakkene griser.

MAUS-serien gikk som føljetong i små innstikk limt inn i avantgardebladet Raw fra 1980 til 1991, og utkom samlet som bok i to omganger, i 1986 og 1991, senere slått sammen til én bok på 300 sider.

Den regnes som et høydepunkt blant tegneserier for voksne.

Underground comix

Før han kom så langt var Spiegelman del av det kreative, motkulturelle miljøet som skapte underground comix under hippietiden, særlig på første halvdel av 70-tallet. De største aktørene i dette miljøet var Robert Crumb, Gilbert Shelton og Bill Griffith, i blader som Freak Brothers, Zap Comix, Fritz the Cat.

I Norge ble disse seriene kjent gjennom importen hos Compendium og fra ml-parodien «Tegneseriefronten». Det ble også publisert piratoversettelser i Gateavisa og andre undergrunnsblader. Disse seriene ga betydelig inspirasjon til senere norske storheter som Christopher Nielsen, Mikael Holmberg, Walter Hepstein og Steffen Kverneland.

Funny Animals

Blant annet gjorde Spiegelman lykke med noen pornografiske serier som ble publisert i bestselgende Young Lust, et blad som var langt mer «seriøst» pornografisk enn de mange bisarre pornoparodiene hos undergroundkongen Robert Crumb. Spiegelman ble raskt ferdig med pornoen og satset så på mer eksperimentelle uttrykk.

Et forarbeid til «Maus» kom allerede i 1972, i bladet Funny Animals. Et annet tidlig frampek mot holocaustserien, «Fange på helvetesplaneten», også fra 1972, forteller historien om morens selvmord. Begge disse er med i «Breakdowns», som altså nå er ute på norsk.

Frenetisk kjør

«Breakdowns» er en antologi der Spiegelman går gjennom sin egen historie og mange tidlige verker med kommentarer både av visuell og verbal art. Vi får presentert enkeltsider og lengre serier i mange stilarter, og helheten kan oppleves som noe sammenrasket. Boka har også et langt etterord der Spiegelman forteller sin egen historie med klassisk New York-jødisk selvironi og vidd.

Tiden i San Franciscos psykedeliske Haight Ashbury-miljø behandles med sarkastisk nostalgi. Her var det LSD og tabuoverskridelser i et frenetisk kjør. Senere kom han på sporet igjen og fikk en viktig rolle som utgiver av avantgardetegneseriebladet RAW. Her ble mange yngre europeiske tegnere presentert for amerikanerne utover 80-tallet.

Portvokter

Han spilte også en sentral rolle i utviklingen av tegneserielinja på New Yorks School of Visual Arts, men ble kritisert for posisjonen som «portvokter» for nye talenter. Han engasjerte seg til forsvar for Muhammed-karikaturene og utga et reflekterende album i etterkant av 11. september.

En annen polemikk han har vært oppe i, gikk på bruken av griser, mus og katter som rasistiske stereotypier i Maus. Særlig polakker var bestyrtet over å bli framstilt som griser.

Spiegelman bekrefter i «Breakdowns» sin posisjon som en banebrytende, eksperimenterende postmodernist med kontinuerlige utfordringer mot mediet.

De mange kryssreferansene til ikoniske serieklisjeer og fortellertekniske forventninger lar albumet sprenge rammen for egen selvrefleksjon, som til tider kan bli noe anstrengende. Spiegelmans portretterte jeg er så velkjent, så uttværet – særlig i hans magnum opus «Maus» – at det virker ekstra forfriskende de gangene han vender blikket bort fra jeg-fikseringen.

Er denne forfriskende følelsen symptom på at ikke-narsissistisk litteratur er blitt knapphetsgode?

Klisjé og parodi

Et høydepunkt i boka er en 8-siders krim noir-parodi om dvergdetektiven Ace Hole. I tillegg til hardkokt-klisjeene inneholder serien ville krysninger av Picassos kubisme, Lille Nemo, fru Vom og Mr. Potato Head. Teksten matcher det parodierende innholdet med setninger som «Ei snasen rype strente forbi ... Kall det magefølelse, men jeg la meg straks i kjølvannet!» / «Gluggene mine gled gladelig over de duvende kurvene hennes. Hun smatt rundt hjørnet før meg ...».

Slike formuleringer gir serien det rette, kitschy tonefallet og bidrar til avansert humor på høyt plan.

Breakdowns er oversatt av legendariske Leif Helgeland, mannen som i sin tid frontet bandet «Sterk, naken og biltyvene» (SNoB) med kløktige, parodiske tekster spekket med grovheter. Det er en fornøyelse å kunne kjenne en eim av Helgelands lyriske akrobatikk, uten at den tar overhånd. Her har forlaget Minuskel tatt et lykkelig valg.