Avblåser lydstyrkekrigen

Lei av flatbanket musikklyd og stadig å måtte kaste deg over fjernkontrollen for å justere volum? Nå gjør NRK og Wimp noe med saken.

JEVNER UT: Kan såkalt loudnessnormalisering fri oss for pesten som er moderne musikkinnspillinger med ekstem lydstyrke og «skviset» lyd? Strømmetjenesten Wimp innfører brukerstyrt utjevning av lydstyrke fra høsten, i første omgang på Android-platformen. Foto: WIMP
JEVNER UT: Kan såkalt loudnessnormalisering fri oss for pesten som er moderne musikkinnspillinger med ekstem lydstyrke og «skviset» lyd? Strømmetjenesten Wimp innfører brukerstyrt utjevning av lydstyrke fra høsten, i første omgang på Android-platformen. Foto: WIMPVis mer

«These go to eleven», forklarer gitarist Nigel Tufnel i den eviggrønne rockdokumentar-parodien «Spinal Tap». Bandet har fått spesiallaget forsterkere der alle kontrollene går til 11, fordi det er «one louder».

Omtrent samme logikk ligger til grunn når stadig mer ekstrem lydstyrke på radio, TV og i innspilt musikk brukes som våpen i kampen om forbrukernes oppmerksomhet. The loudness war - lydstyrkekrigen - har pågått med økende intensitet de to siste tiårene.

Resultatet er musikkinnspillinger der så og si alt av dynamikk, luft og nyanser ofres i jakten på høyest mulig volum.

I stedet får man lyd med klipping, forvrengning og en karakter som enkelte ganger grenser mot ren støy.

Samme tankgang gjør at du må kaste deg over volumkontrollen hver gang reklameavbruddene kommer på TV, eller når volumet varierer vilt mellom ulike låter i nettbaserte musikktjenester.

Men det finnes en vei ut. Lydbransjens svar på anabole steroider, med kryptiske navn som som peak-normalisering, brickwall limiting og dynamisk kompresjon, kan bli historie når kringkastere og nettbaserte strømmetjenester innfører nye regler som skal sikre et jevnt volum på alt som sendes ut.

LYDSTYRKEKRIGEN: Ideen om å fange musikklytternes oppmerksomhet med størst mulig lydstyrke har ført til en kultur for ekstremt høye innspillinger der all naturlig dynamikk er ofret på bekostning av lydstyrke. Grafikken til venstre viser Dire Straits' «Private Investigations» fra 1983, en innspilling med stort dynamisk spenn mellom høye og lave partier. Til høyre Maximo Parks «Graffiti» fra 2005, en innspilling der alt er skrudd opp til «11». Grafikk: Bjørn Aarseth, NRK
LYDSTYRKEKRIGEN: Ideen om å fange musikklytternes oppmerksomhet med størst mulig lydstyrke har ført til en kultur for ekstremt høye innspillinger der all naturlig dynamikk er ofret på bekostning av lydstyrke. Grafikken til venstre viser Dire Straits' «Private Investigations» fra 1983, en innspilling med stort dynamisk spenn mellom høye og lave partier. Til høyre Maximo Parks «Graffiti» fra 2005, en innspilling der alt er skrudd opp til «11». Grafikk: Bjørn Aarseth, NRK Vis mer

Allerede da jeg skrev om temaet i 2011 hadde den europeiske kringakastingsunionen, EBU, vedtatt R128, et sett nye retningslinjer for måling av lydstyrke. Nå er teori i ferd med å omsettes i praksis. I tekniske termer går man fra dagens peaknormalisering til loudnessnormalisering:

Alt som sendes på radio og tv eller strømmes via nettet skal holde et felles lydnivå basert på målinger av opplevd gjennomsnittsvolum, snarere enn dagens målinger av maksnivå.

Ved den gamle målemetoden kan et stykke rolig klassisk musikk med enkelte høye volumtopper måles som like «høyt» som et reklameinnslag der all lydinformasjon er skrudd opp til 11 hele tida, selv om vi i virkeligheten opplever reklameinnslaget som dramatisk mye høyere.

Ved å styre volumet som sendes ut basert på en måling av den gjennonsittlige opplevde lydstryken, jevnes dette ut slik at reklame ikke lenger blir høyere enn programinnhold, og artister og musikkprodusenter ikke lenger kan skaffe seg et volumforsprang ved å lage innspillinger med høy, men dårlig lyd.

En konskevens av loudnessnormalsiering vil være at mange moderne musikkproduksjoner låter paddeflatt når avspillingsvolumet skrus ned. På sikt er det derfor lov å håpe at resulatet vil være at artister, plateselskap og produksjonsmiljøer gjenopdager verdien av dynamisk lyd.

NRK, P4 og SBS/Radio Norge gikk sammen i februar i fjor og loudnessnormaliserte digitalradio. NRK vil innføre loudnessnormalisering på TV i år, og på FM-radio neste år, forteller overingerniør Bjørn Aarseth til Dagbladet. Han sitter i kringkastingsunionens PLOUD-grupe, som har jobbet med problematikken i en årrrekke.

Også strømmetjenesten Wimp har satt i gang et eget lydprosjekt. Et strømmetilbud med lyd i cd-kvalitet i filformatet FLAC er allerede i betatesting på Android-plattformen.


Loudnessnormalisering vil bli innført trinnvis, fortalte produktutvikler Pål Bratelund til Dagbladet under et Wimp-seminar om emnet denne uka:

- Det ser ut som om vår innføring, som med iTunes, må skje i to forskjellige steg. Det første vil være å ha det som et valg for brukerne å skru på «jevn ut lyden». Dette er det uansett mange brukere som etterspør.

Et slikt valg finnes allerede i iTunes. Spotify har også hatt dette som et brukerstyrt valg helt siden 2009.

Det er med andre ord ikke slik at en innføring av loudnessnormalisering fører til noen umiddelbar revolusjon i hvordan musikk produseres. Det er heller ikke alle brukere som liker det like godt, forteller Bratelund:

- Ulempen er at man kan ikke jevne ut ved å skru opp, man må skru ned. Noen vil oppleve det som litt for stille. Steg nummer to vil derfor være at iTunes, Spotify, WiMP og andre blir enige om å skru loudnessnormalisering på som standard, samtidig som det må åpnes for at telefoner og andre musikkspillere kan spille noe høyere ut av maskinvaren enn i dag for å kompensere for det lavere gjennonsittsvolumet i musikkinnholdet.

- Vi kommer nok til å skru på loundessnormalisering på Android som første kandidat, og det om ikke lenge. Litt forskning må finne sted før vi ruller det videre i andre klienter, sier Bratelund.

SKRUR NED: Produktutvikler Pål Bråtelund i Wimp leder strømmetjenestens lydprosjekt. Fra høsten kommer muligheten for brukerne til å velge utjevning av lydstyrke. Foto: WIMP
SKRUR NED: Produktutvikler Pål Bråtelund i Wimp leder strømmetjenestens lydprosjekt. Fra høsten kommer muligheten for brukerne til å velge utjevning av lydstyrke. Foto: WIMP Vis mer