MØTER PROTEST: Den venstreradikale forfatteren Jan Myrdal er invitert til festivalen i Molde for å snakke om Bjørnson og nasjonstanken. 
Foto: Expressen.
MØTER PROTEST: Den venstreradikale forfatteren Jan Myrdal er invitert til festivalen i Molde for å snakke om Bjørnson og nasjonstanken. Foto: Expressen.Vis mer

Avbud til Bjørnsonfestivalen

TOTALITARISME: Jeg trekker meg fordi Jan Myrdal i dag er Nordens fremste venstrefascist, folkemordsforsvarer og diktaturtilhenger.

|||Den svenske forfatteren Jan Myrdal  er invitert som en av hovedforedragsholderne ved årets Bjørnsonfestival  i  Molde. Hans nærvær som offisiell gjest ved en festival viet Bjørstjerne Bjørnson gjør at jeg må melde avbud som foredragsholder på Nesset prestegård den 3.september.

JAN MYRDAL er i dag Nordens fremste venstrefascist, folkemordsforsvarer og diktaturtilhenger. Han har systematisk forsvart Pol Pots massedrap på Kambodsjas befolkning, der omkring 1, 7 millioner uskyldige ble myrdet av Røde Khmner-regimet fra 1975 til 1978. Jan Myrdal reiste mye i området på 1970-tallet. Han kan ikke forsvare seg med at han intet så eller intet forstod. Han har lagt for dagen en frapperende mangel på moralsk refleksjon over hva han har vært med på. Denne skjønnmaling av Røde Khmers forbrytelser har vist seg på ny og på ny, sist ved utgivelsen av reportasjeboken «Pol Pots smil» for to år siden.

Jan Myrdal er ved siden av Pål Steigan Nordens fremste politiske pilgrim, ute avstand til å forstå den moralske og politiske innebyrd av hva de var delaktig i som politisk aktive som massemordernes leiesvenner. Myrdal bør bli konfrontert med at en slik massiv historisk glemsel og en slik arrogant moralsk ufølsomhet ikke kan fremføres usjenert, aller minst på en Bjørnsonfestival.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MYRDAL ER invitert til en festival som er viet en av Nordens tidligste og mest prinsipielle menneskerettghetsforsvarere, Bjørnstjerne Bjørnson. Sentralt i Bjørnsons internasjonale virke og hans dramatikk står forsvaret av rettsstat, demokratisering, politisk-, organisasjons- og livssynsfrihet, minoritetsvern og kulturell og nasjonal autonomi. Bjørnson forsvarte alle undertrykte og svake, fra kaptein Dreyfus i 1894 til forfulgte minoriteter i Østerikke-Ungarn (1907-8). Han stod for en demokratisering av det norske politiske system, mot alle autoritære tendenser, enten de kom fra kristelig hold eller fra konservative  embetsmannssirkler.

Størst mulig folkelig innflytelse i flest mulig av samfunnets sfærer var hans mål. Av dette fulgte  hans kamp for kvinnerettigheter, for full stemmerett, for streikende fyrstikkarbeidere og arbeiderbevegelsen, for norsk nasjonal selvstendighet og mot forbenet religiøs dogmatikk. Bjørnson stod for en kompromissløs universell menneskeretighetsholdning. Dette er en posisjon vi  i dag - etter 1948-erklæringens kodifiseringen av menneskerettighetene - kan se lå langt forut for sin tid.

MOT DENNE KLARE liberal-demokratiske grunnholdning og Bjørnsons krav om «å være i sannhet» står Jan Myrdal. Myrdal har et selektivt, sterkt ideologisert menneskerettghetsbegrep. Han lar begrepet menneskerettigheter bestemmes opportunistisk av sine romantiske-revolusjonære grunnholdninger. Innenfor dette tankeunivers bestemmes respekten for menneskerettigheter bare i den utstrekning de støtter opp om de regimer han bedømmer som «progressive», det vil si marxistiske diktaturer med massemord som viktigste politisk praksis. Hans beundring for metamorderen Mao Ze Dong inngår i dette mønsteret. Det er her slektskapet med den europeiske fascismens voldsdyrking og menneskeforakt trer tydeligst fram.

Å invitere Jan Myrdal til en Bjørnson-festival kommer i samme i samme kategori som å invitere et medlem av NSDAP til å diskutere rettsstaten.

INNBYDELSEN til Jan Myrdal til en Bjørnson-festival er et uttrykk for en usedvanlig slett dømmekraft, av samme type som den som førte til at David Irving ble invitert til å diskutere «sannhet» på Lillehammer i fjor. Er det sensasjonsjakt som igjen har gitt dette resultatet?

Jan Myrdal vil sikkert si at å ikke stille opp ved samme festival som han, bryter jeg den liberale regel om å gi også sine meningsmotstandere ytringsfrihet. Dette dreier seg ikke om ytringsfrihet. Ingen nekter Myrdal å tale på festivalen. Mitt svar på et mer prinsipielt plan er at den rett Myrdal krever for seg er han ikke villig til å gi sine ideologiske motstandere — det har han vist ved sin politiske praksis, ikke minst i Kambodsja-spørsmålet. Dertil kommer at ved å stille opp i samme festival som ham, gis hans posisjon et skinn av legitimitet, som et syn det er verdt å diskutere på lik linje med alle andre. Denne pseudo-normalisering av Jan Myrdal  ønsker jeg ikke å bidra til.

Jan Myrdal har ved sin brutale menneskeforaktende måte å forholde seg til et av de største tragedier i det forrige århundre satt seg utenfor det dialogfellesskap som han normalt ville omfattes av. At Bjørnsonfestivalen  - med, av alle, bjørnsonkjenneren Edvard Hoem som deltaker -  kunne være så kunnskapsløs om hva Jan Myrdal står for, unndrar seg rasjonell forståelse.