USUNT HYSTERI: Økt avgift på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer har skapt sterke reaksjoner den siste tida. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
USUNT HYSTERI: Økt avgift på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer har skapt sterke reaksjoner den siste tida. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

«Sukkeravgift»:

Avgifter kan være fornuftige, også når de ikke er perfekte

Avgiftshysteri.

Meninger

Enigheten de borgerlige samarbeidspartiene imellom om økt avgift på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer, har lokket fram skarp kritikk fra alt fra opposisjonen til dagligvarebransjen den siste tida.

I et brev til alle landets brusprodusenter gikk lederen for Bryggeriforeningen, Petter Nome, så langt at han kalte KrF-nestleder Olaug Bollestad for sakens skurk. Fra Orkla kom påstander om «fullstendig kaos» og krav om at økningen godkjennes av ESA.

Aller mest, så er det avgiftenes avgrensninger som skaper oppsikt. Sjokolade- og sukkervareavgiften er ikke en avgift på sukker per se, men gjelder alt som faller inn under definisjonen «sjokolade- og sukkervarer». Der finner man sukkerfrie drops og pastiller, blant annet. Sukkerbomber som is, kjeks og Nugatti faller utenfor.

Som alkoholfri drikke defineres alle drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff, om de er sukkerholdige eller ikke. Det innebærer avgift for Pepsi Max, men ikke for appelsinjuice.

Det er forståelig at disse avgrensningene vekker harme blant dem som berøres. Det samme gjelder den dramatiske økningen. Likevel kler ikke hysteriet som har oppstått, det som er vedtatt.

Det er selvsagt beklagelig at varene har samme avgift, uavhengig av sukkermengde. Men det er slike avveininger og avgrensninger utforming av avgifter innebærer. Ønsker man å begrense folks sukkerinntak gjennom avgiftssystemet, har man få andre veier å gå.

Man har for eksempel ingen garanti for at sukkerinnholdet i importerte varer er oppgitt. Det gjør en ren sukkeravgift vanskelig. Og bortsett fra at de borgerliges avgiftsøkning måles ut fra varens vekt, ikke pris, tilsvarer økningen i «sukkeravgiften» innføring av 25 prosent moms på brus og godteri. Det er noe blant annet Arbeiderpartiet og Senterpartiet har flørtet med.

Det betyr ikke at borgerlige partiene går fri. Regjeringen har inngått en intensjonsavtale med handelsnæring om redusert sukkerinnhold. Da har de et forklaringsproblem når de blir med på å skru opp avgiften på sukkervarer etter at sukkerinnholdet faktisk har blitt redusert.

Heldig er det heller ikke å la to avgifter stå for en så stor del av inndekningen når budsjettenigheten nås. Da blir de årlige økningene fort for store.

De borgerliges økning av «sukkeravgiftene» bør likevel bestå. Å redusere forbruket gjennom avgifter er fornuftig, også når avgiftene ikke perfekte. Men på sikt vil det tjene alle om de gjøres bedre.