Debatt: EUs Ren energipakke

Avgjørende for klimamålene

Vi kan ikke fremstå som supernasjonalister i nord, som skal reservere oss mot det viktigste klimatiltaket i Europa.

VIKTIG I KLIMAKAMPEN: Solparken Lieberose har 900 000 solcellepaneler og er en av verdens største da den ble åpnet. Foto: REUTERS / NTB scanpix
VIKTIG I KLIMAKAMPEN: Solparken Lieberose har 900 000 solcellepaneler og er en av verdens største da den ble åpnet. Foto: REUTERS / NTB scanpixVis mer
Meninger

I mai i år vedtok EU de siste lovene i EUs Ren energipakke (Clean energy for all Europeans package). Pakken består av en lang rekke lover og målsetninger som skal bidra til at EU når klimamålene sine. Den er også en del av Energiunion som skal sikre forsyningssikkerhet, samt bærekraftig, konkurransedyktig og rimelig energi i hele EU.

EUs klimamål samsvarer med 1,5 graders målet i Paris avtalen. Det betyr at utslippene skal reduseres med 40 prosent innen 2030 og at de i 2050 ikke må være høyere enn de vi klarer å fjerne fra atmosfæren.

Den nye regjeringssjefen Ursula von der Leyen har allerede lansert enda djervere mål. Hun vil komme med forslag om at målene må justeres slik at utslippene i 2030 blir redusert med 50 og 55 prosent.

Hun vil opprette en klimabank som skal utløse 10 000 milliarder kroner i investeringer de neste årene, og hun vil innføre en karbonskatt basert på CO2-innhold i importerte produkter for unngå at industrien flytter ut. Hun introduserer også et «just transition»-fond for å hjelpe dem som komme galt av sted under den grønne omstillingen.

En forutsetning for å nå målene er at man lykkes med Ren energi-pakken og klarer å få friest mulig flyt av energien innen unionen. Et sted blåser det en dag og gir vind til vindmøllene, neste dag er det stille, mens det er sol som gir full utnyttelse av solcellene et annet sted. Gasskraftverkene kan reguleres opp og ned alt etter behovet for balansekraft og atomkraftverkene går for fullt hele tiden.

Full nytte av dette får man først når alle flaskehalser er fjernet og det er etablert like regler og like styringssystemer over alt. Dette vil også gi lavere strømpriser som er en fordel for oss i Norge.

Målet er å øke fornybarandelen og energieffektiviteten med henholdsvis 30 og 32,5 prosent fram mot 2030. Spesielt pekes det på de mulighetene som ligger i energieffektivisering av bygg. Det settes også tak på utslipp fra de kullkraftverkene som fortsatt skal bestå.

Det legges til rette for at det skal bli lettere å skifte strømleverandør og forbrukerrettighetene skal styrkes. Det skal opprettes kontaktpunkt hvor forbrukerne kan få informasjon om regler og rettigheter og det skal opprettes organer for utenomrettslig tvisteløsning. Alle skal ha krav på smartmålere.

Mesteparten av dette har vi allerede fått på plass i Norge, og på mange måter virker Norge som et mønsterland for EU-kommisjonen. Vi innførte markedsbasert energiomsetning med fri konkurranse og mange aktører allerede i 1991. Senterpartiet sto i spissen. Men EUs politikere var i denne omgang ikke villig til å gå så langt som Kommisjonen ville på dette område. Bare de nordeuropeiske landa støtta den. I resten av Europa mener man fortsatt at energipolitikken må kunne tillegges sosialpolitiske mål der prisregulering av energi kan være et virkemiddel.

Kommisjonen fikk det heller ikke som den ville med tanke på bruk av flaskehalsinntektene. Det er de inntektene som genereres ved at strømprisene er høyre i en ende av en utenlandskabel enn i den andre. Her ville Kommisjonen at slike inntekter skulle brukes til å bygge flere kabler. Men politikerne var uenig og resultatet ble at man kan fortettes å bruke inntektene til å redusere nettleien etter at nødvendig drift av kabelen er sikret.

Det store spøkelset har for mange vært Acer. Acer er EUs samarbeidsorgan mellom energimyndighetene i de ulike landene. Acer skal identifisere hindringer. i strøm- og gassnettene og komme med tiltak for å fjerne disse. De skal derfor ha full uavhengighet i forhold til både produsenter, systemoperatører og distributører uansett om disse er offentlige eller private. Dette er helt avgjørende om de skal få gjort jobben sin.

Acers oppgaver blir stort sett uendret. Kommisjonen ønsket at beslutninger i styret for Acer skulle kunne gjøres med flertallsvedtak fremfor at det skulle kreves 2/3 flertall som i dag. Det gikk heller ikke politikerne med på.

EU har satt som mål at alle land skal ha utvekslingskapasitet mot nabolandene på minst 15 prosent av energiproduksjonen. Acer jobber for dette målet, men har ikke noe mandat til å pålegge utbygging om den er mindre. For Norge betyr dette lite. Vi har allerede over 50 prosent utvekslingskapasitet overfor nabolandene våre. For gass er den nesen 100 prosent.

Men på andre områder kan Acer komme inn og fatte vedtak. En kabel har to ender. Vi kan gjerne ha selvråderett over den ene enden, men ikke over den andre. Den andre enden kan tilhøre alt fra nasjoner til amerikanske børsnoterte selskaper. Om operatørene i de to endene kommer i konflikt med hverandre, er det greit med tvistenemnder som Acer også er.

Det er svært viktig at EU lykkes med sin klimapolitikk. Etter at USA trakk seg fra Parisavtalen er det enda viktigere at EU med verdens tredje største utslipp (9 prosent) etter Kina (28 prosent) og USA (15 prosent), opprettholder pådriverrollen. Verken Kina, India eller Russland, og definitivt ikke USA, vil gjøre det.

Norsk gass er fortsatt det viktigste vi kan bidra med for å nå klimamålene. Deretter kan vi bidra gjennom storstilt satsing på karbon, fangst og lagring og bygging av havvindmøller som kan forsyne oljeinstallasjoner og Europa med ren energi.

Men viktigst av alt nå, er å få sluttet oss til EUs Ren energi-pakke og ikke fremstå som supernasjonalistene i nord som skal reservere oss mot det viktigste klimatiltaket i Europa.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.