Avhogde hoder gjemt bort

Fem avhogde menneskehoder ligger lagret i Etnografisk museum i Oslo. På 70-tallet viste museet krympede menneskehoder uten protester. I 2001 er det blitt politisk ukorrekt å stille ut avhogde hoder i Norge. Eller?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

På 1970-tallet kunne Etnografisk museum i Oslo med ganske god samvittighet og uten å møte sterke motforestillinger, vise krympede menneskehoder fra det nordvestre Amazonas. Kunne man det i dag?

- Vi kunne, men vi ønsker det ikke. Årsaken er først og fremst at de tiltrekker seg så mye oppmerksomhet at kommunikasjon om andre sider av dette samfunnet blir umulig. Og selv om dette er et produkt av hodejakt, dreier det seg om samfunn som har mange positive sider, sier seksjonsleder Per Rekdal ved Universitetets kulturhistoriske museer i Oslo.

Dyster fortid

- Dessuten er vi mer tilbakeholdne med å utstille menneskerester nå enn tidligere. Verden over krever urbefolkninger tilbakeføring av menneskerester og hellige gjenstander.

I USA og Canada innføres lover som styrker denne eiendomsretten. Personlig har jeg større tro på omforente løsninger. Et godt eksemplel på fornuftig samarbeid er den nylig inngåtte avtalen mellom Sametinget og Anatomisk Institutt ved Universitetet i Oslo, sier Rekdal.

Storsamfunnet Norge har nemlig en dyster fortid. En mørk skamplett på1800-tallet var åpningen av samiske graver for «vitenskapelige undersøkelser».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer