Avhogde hoder gjemt bort

Fem avhogde menneskehoder ligger lagret i Etnografisk museum i Oslo. På 70-tallet viste museet krympede menneskehoder uten protester. I 2001 er det blitt politisk ukorrekt å stille ut avhogde hoder i Norge. Eller?

På 1970-tallet kunne Etnografisk museum i Oslo med ganske god samvittighet og uten å møte sterke motforestillinger, vise krympede menneskehoder fra det nordvestre Amazonas. Kunne man det i dag?

- Vi kunne, men vi ønsker det ikke. Årsaken er først og fremst at de tiltrekker seg så mye oppmerksomhet at kommunikasjon om andre sider av dette samfunnet blir umulig. Og selv om dette er et produkt av hodejakt, dreier det seg om samfunn som har mange positive sider, sier seksjonsleder Per Rekdal ved Universitetets kulturhistoriske museer i Oslo.

Dyster fortid

- Dessuten er vi mer tilbakeholdne med å utstille menneskerester nå enn tidligere. Verden over krever urbefolkninger tilbakeføring av menneskerester og hellige gjenstander.

I USA og Canada innføres lover som styrker denne eiendomsretten. Personlig har jeg større tro på omforente løsninger. Et godt eksemplel på fornuftig samarbeid er den nylig inngåtte avtalen mellom Sametinget og Anatomisk Institutt ved Universitetet i Oslo, sier Rekdal.

Storsamfunnet Norge har nemlig en dyster fortid. En mørk skamplett på1800-tallet var åpningen av samiske graver for «vitenskapelige undersøkelser».

Mumier for alle

- I dag ville vi vel sagt gravrøveri, men det ordet bruker vi ikke om

undersøkelser av gamle egyptiske graver, eller mumier fra faraoenes

tid?

- Da må vi huske at døden i det gamle Egypt var en viktig del av livet. Uten en utbredt dødskult hadde vi ikke hatt mange kunnskaper om oldtidens Egypt. I forlengelsen av dette argumentet kan vi også si at historien om det gamle egyptiske riket er en avsluttet historie. Men her går det hele tida en vanskelig etisk grense.

- Men Etnografisk museum kunne i 2001 stille ut en ekte egyptiske mumie uten store problemer?

- Mumien ble da framvist for første gang på 20 år. Vi hadde en intern debatt om

respekt for døden og søkte råd fra andre museer, men møtte ingen sterke reaksjoner mot utstillingen av mumien

og kisten. Den ble for øvrig omfattet av enorm interesse, vi hadde

vanvittig mange besøkende de tre ukene den sto utstilt.

Preparerte hoder

- Hva med hodene fra Amazonas i denne sammenheng?

- Dette er ikke en type gjenstander som kreves tilbakeført, men som nevnt: det sensasjonelle i at dette er produkter av hodejakt drukner enhver annen fornuftig informasjon. Og vi tar tross alt sikte på å gi helhetlige bilder av samfunn.

- Er det virkelig ekte menneskehoder?

- Vi har fem hoder i våre samlinger. To av dem er muligens ekte.

- Muligens ekte?

- Et ekte hode er tatt i hodejakt og brukt av lokalbefolkningen som et magisk objekt som skulle bl.a. fremme gode avlinger, fastslår Rekdal. Men han framholder at det slett ikke er noen hemmelighet at indianderbefolkningen solgte hoder av

selvdøde mennesker og aper. Årsaken til dette er at europeernes fascinasjon over hodene langt oversteg hva den beskjedne hodejakten noensinne kunne produsere. Og prisene ble raskt svært høye...

- Så derfor: To av våre fem hoder er, muligens, ekte.

Fascinasjon


Per Rekdal utelukker ikke helt at museet kan vurdere å vise disse hodene

på ny.

- I og med at vi tillater Dagbladet å fotografere og gjengi et hode, er det klart at dette ikke er gjenstander som for enhver pris må gjemmes vekk. Men vi vil helst bruke dem i sammenhenger der vi kanskje kan formidle meningsfull ny innsikt. I 1996 ble f.eks. ett av hodene vist i utstillingen «Om Krigens Skjønnhet eller Den Vakre Volden» der hensikten var å problematisere vår fascinasjon for volden. Så spørsmålet blir naturligvis: Er det vi nå har snakket om et eksempel på den samme fascinasjonen for det skrekkelige?

FRA AMAZONAS: Etnografisk museum gjemmer krympede menneskehoder fra det nordvestre Amazonas.Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN