Avistabbe ga Nobelprisen

I følge en av nobellegendene var det en feiltrykt nekrolog som ga Nobelprisfondet. Respekt for Bjørnstjerne Bjørnson og det norske Storting gjorde at Norge fikk dele ut fredsprisen.

Nobelmyten forteller at Alfred Nobel skal ha våknet opp en morgen, satt seg til med avisa og bladd opp sin egen nekrolog. Ved en feil hadde avisa blandet sammen Alfred Nobel og hans bror, som nylig hadde dødd. Det var ikke denne feilen som opprørte Alfred Nobel mest, men det faktum at hans nekrolog var så ondsinnet.

Han var en rik og dyktig kjemiker med 355 patenter knyttet til sitt navn, likevel oppsummerte nekrologen ham som mannen som hadde gjort krigføring enda mer dødbringende med sine oppfinnelser.

DEN FEILTRYKTE NEKROLOGEN ble en vekker for kjemikeren. Et slikt ettermæle ville han ikke ha. I likhet med Scrooge i Dickens' julefortelling fikk Nobel dermed en unik sjanse til å rette opp bildet av seg for ettertida. Som virkemiddel opprettet han et av verdens rikeste fond for å belønne menneskelig briljans. Ifølge samme rykte ble potten til fredsprisen satt av for å lette samvittigheten.

Det finnes mange myter og rykter omkring Alfred Nobel. Et av mysteriene er hvorfor det norske Storting fikk oppgaven med å dele ut en av prisene, nemlig fredsprisen.

- Det er en grunn vi kjenner, og det er at Alfred Nobel bestemte det slik i sitt testamente. Noe mer vet vi ikke , forklarer direktør ved Nobelinstituttet, Geir Lundestad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Øyvind Tønnesson, nå lektor ved Høgskolen i Lillehammer, har tidligere jobbet ved Nobelinstituttet og nevner flere teorier om hvorfor svensken og verdensborgeren Nobel «ga bort» den seinere så prestisjefylte prisen til en norsk komité.

- Mangelen på kunnskap om dette åpner for en rekke spekulasjoner, sier historikeren fornøyd, og gir seg i kast med utvalget av teorier.

- En forklaring kan være Nobels respekt for Bjørnstjerne Bjørnson, hans forfatterskap, internasjonale engasjement og motstand mot statlige maktovergrep overfor enkeltmennesker. Dette siste er ikke det Bjørnson er mest kjent for i Norge, men han var anerkjent av fredsaktivister internasjonalt. Likevel vil jeg ikke legge for mye vekt på denne forklaringen. En annen mulighet som har vært nevnt, er at han ble påvirket av sin unge assistent Ragnar Sohlmans kone, som var norsk. Selv tviler jeg på at den har noe for seg.

TØNNESSONS FAVORITTEORI er litt mer politisk orientert.

- Vi må sette oss i Alfred Nobels sted, i 1895. Hvis det nå skulle lages en fredspris, hvem skulle i så fall ha forutsetning for å velge ut en relativt upartisk og kompetent komité?

Han svarer på spørsmålet selv.

- Det norske Storting var relativt demokratisk og Norge hadde ennå ingen egen utenrikspolitikk, som kunne påvirke interessene. Man måtte dessuten svært langt tilbake i historien for å finne Norge som selvstendig aktør i en konflikt. I tillegg var Stortinget på linje med den internasjonale fredsbevegelsen i sentrale saker; spesielt i spørsmålet om bruk av voldgift i internasjonale konflikter fikk de støtte fra det norske Storting, forteller Tønnesson.

NOBELS TESTAMENTE var lite populært blant hans arvinger, svensk høyreside og daværende kong Oscar2, som også var konge i Norge. Arvingene gikk til rettssak for å få pengene selv, høyresiden fryktet at Norge ville bruke prisen opportunistisk mot Sverige, mens kongen, som stadig var i strid med Stortinget, var lite glad for denne hedersbevisningen.

- Denne skepsisen og frykten var tydelig i svenske aviser i årene etter Nobels død. Stort sett var frykten for at norske separatister skulle bruke prisen mot Sverige, lite reell, men kommentarene var mange da den ble gitt Theodore Roosevelt i 1906. Både svenske avisskribenter og Nobelkomiteens egen konsulent, seinere utenriksminister Halvdan Koht, mente prisen ble gitt for å sikre Norge en mektig alliert, forteller Tønnesson.

I dag finnes det 300 fredspriser verden over, men Alfred Nobels fredspris er utvilsomt den mest prestisjetunge. Nobeldirektør Lundestad mener en av årsakene til prisens posisjon er at den tilhører Nobel-familien.

- Vi trekker på hverandre. Fredsprisen får mer oppmerksomhet enn alle de andre til sammen, men den er også med på å rette internasjonalt fokus mot de akademiske prisene, tror Geir Lundestad.