Avklaring for afghanerne?

SULTESTREIKEN: Mens afghanerne venter på en endelig avgjørelse, er de henvist til en passiv og meningsløs tilværelse i mottak, på den norske stats regning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DET VAKTE stor oppmerksomhet da et hundretalls afghanere sultestreiket på Domkirkeplassen i Oslo i juni i fjor. Det er den største protestaksjonen asylsøkere i Norge har gjennomført, for mange av afghanerne var den utløst av den FN-stridige behandlingen de hadde blitt til del. Åtte måneder senere har den norske regjeringen tvangsreturnert alle afghanerne den er i stand til, mens noen hundre afghanere som ikke kan returneres, lenge har ventet på en avklaring av sin situasjon.Regjeringen klargjorde denne uka at asylpraksis som er i strid med anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger, skal prøves av Utlendingsnemndas særskilte organ for prinsipielle saker, stornemnda . Gitt den markante utviklingen de siste årene bort fra FN i asylpolitikken, er det svært positivt at det skal etableres en ryddig, formell prosess for å avgjøre hvordan norske myndigheter skal forholde seg til FNs anbefalinger for ulike nasjonalitetsgrupper.

REGJERINGEN HAR SAMTIDIG bedt særskilt om at to afghanske saker skal prøves i stornemnda, for å avgjøre afghanernes videre skjebne. Det var mens sultestreiken ennå pågikk at Høykommissæren, med sjelden tydelighet for en institusjon som er avhengig av tett og fortrolig samarbeid med nasjonale myndigheter, offentlig uttalte at den returpraksis Norge la opp til var «helt uakseptabel». FNs posisjon, som beskrevet i posisjonsdokument av juni 2005, er enkel: Afghanere fra utrygge områder, eksempelvis i det krigsherjede Sør-Afghanistan, bør ikke returneres til et annet sted i landet med mindre de har en reell tilknytning der. Med dette mener FN en tilknytning av praktisk betydning - tilgang på grunnleggende livsnødvendigheter som bolig og mat. Kort sagt: Personer som ikke kan returnere til sitt hjemsted grunnet fare skal ikke henvises til en ustabil tilværelse på fremmed sted, hvor de risikerer å leve fra hånd til munn, i verste fall med en frykt for egen overlevelse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer