Avkledd i regnet

Også Madonna kan bli dårlig i kjipt vær

Terningkast 3

Sticky & Sweet Tour

Valle Hovin, Oslo (2. konsert)

Gjennomvått publikum: 40.000 (utsolgt)

KONSERT: Madonna er i beste fall en middelmådig sanger og en dyktig danser, det er vedtatte sannheter. Men en av hennes store svakheter som entertainer er at hun ikke er spesielt god på direktekommunikasjon med sitt publikum.

Hun har stålkontroll over sitt artistisike budskap, men det er alltid monolog, aldri dialog. Og dialog, eller i det minste invitasjon til en slags fellesskapfølelse - det er strengt tatt eneste mulighet for å komme seg tørrskodd ut av en værkrise som den vi var vitne til på Valle Hovin i går kveld.

Der en Jagger eller en Springsteen eller en Tina Turner kunne snudd været til sin fordel, jobbet seg ut av det med en slags faen-ta-været-holdning, ble Madonna bremset av omstendighetene.

Ja, Madonna hadde vanskelige arbeidsforhold, og hun måtte hele tiden ha et stort mannskap i sving for å holde scenen tørr nok for danserne: Men hun mangler evnen til å improvisere seg ut av knipa, snakke/danse/synge publikum varme og tørre. Showet hennes har null fleksibilitet, det er så fastlåst at det må trekkes gjennom regnet som en motvillig, gjennombløt bikkje. Slik blir en ellers massiv, state-of-the-art stadionproduksjon i stedet en stusselig oppvisning i perfeksjonismens begrensninger. Med sin nattklubbpregede setting og krevende audiovisuelle pakke, får man trøbbel både i lys norsk sommerkveld og grå, dyvåt norsk sommerkveld. Men det er artisten Madonnas ansvar å gjøre det beste ut av det.

Alt dette understreker også de strukturelle problemene i denne Madonna-turneen. Hun står ikke bare i skyggen av seg selv eller stjernevennene som blafrer forbi på storskjerm, men hun blir til og med en gråere gjest i sitt eget show.

«Holiday» skal være en fest av en låt uansett vær, men det er noe av den svakeste stadionnostalgien jeg kan huske å ha sett på Valle Hovin. Andre ting var akkurat så bra som det var i turnépremieren i London for en snau måned siden, og sikkert like bra som på tirsdag - mer fleksibilitet og overraskelsesmomenter byr ikke Madonna på i 2009.

At hun må ha personlig paraplyholder mens hun spiller gitar tidlig i showet er et illustrerende bilde på popikonet Madonna og hennes status her i verden, men kløningen i forkant, der hun ikke rakk å få på seg gitaren i tide før låten begynte, får stå som illustrasjon på Madonnas menneskelighet. Også hun kan bli sur og dårlig i kjipt vær.

Anmeldelsen baserer seg på de første 75 minuttene av konserten.