ALTERNATIV TIL STRAFF: Politiet og politikerne har i flere tiår forsøkt å bli kvitt rus med harde straffer. Det har ikke fungert. Det er på tide med en endring. Illustrasjon: Lars Sandås, fra boka "Narkoatlas".
ALTERNATIV TIL STRAFF: Politiet og politikerne har i flere tiår forsøkt å bli kvitt rus med harde straffer. Det har ikke fungert. Det er på tide med en endring. Illustrasjon: Lars Sandås, fra boka "Narkoatlas".Vis mer

Kommentar: Avkriminalisering av rusmidler

Avkriminalisering av rusmidler er et steg i riktig retning

Bent Høie fortjener honnør for å bevege ruspolitikken et stort skritt videre med forslaget om avkriminalisering.

Kommentar

I 1998 møtte verdens land i FN under parolen: «En verden uten narkotika». I dag skal du ha tilholdssted langt inn i avholdsbevegelsen for å tro det er mulig. Bare på få år har det skjedd et betydelig skifte i synet på hvordan vi best forholder oss til ulovlige rusmidler.

Sist ut er helseminister Bent Høie, som nå ber partiet sitt se til Portugal for å lære hvordan vi kan slutte å behandle de som bruker andre rusmidler enn alkohol som kriminelle. At en sittende helseminister fra det konservative Høyre kommer med et slikt utspill, er et solid byks framover i ruspolitikken. Men djevelen ligger i detaljene.

I Høies egne ord, er målet «å hjelpe, ikke straffe, narkotikabrukere». Det er han ikke den første som sier. I en kronikk i Dagbladet fra februar i år, sa flere ledende Arbeiderparti-politikere at «mange av de rusavhengige ikke bør tas hånd om i et fengsel, men i helsevesenet

Foruten Venstre har Ap i flere år vært det mest progressive partiet i ruspolitikken. På landsmøte i 2015 gikk partiet inn for prøveordning med heroinassistert behandling og gikk inn for å tillate tunge brukere å røyke heroin på sprøyterom. På disse områdene har Høie og Høyre vært overraskende konservative og ignorante.

Men der Ap tidligere bare har hintet frampå om en endring, slår Høie det nå klart fast: «Det er helsetjenesten, ikke justissektoren, som skal ha ansvar for oppfølgningen for dem som tas for bruk og besittelse av narkotika».

Dette kan virke som en liten endring, men er det ikke. I mange har vi ført en relativt progressiv helsepolitikk overfor rusmisbrukere. Siden 1990-tallet har vi gitt opiater som metadon til tunge misbrukere, i visshet om at mange av dem vil gå på dette resten av livet. Å legge til heroin blant medikamentene har det stått strid om, men også dette ser ut til å være i endring. Mye kan sies om kvaliteten på behandlingstilbudet, men sammenliknet med andre land ligger Norge relativt godt an.

Men samtidig med at vi har kommet langt i å møte rusmisbrukere som syke innen helse- og omsorgssektoren, har Norge fortsatt noen av de strengeste straffene for narkotikakriminalitet. Fortsatt jages narkomane fra sted til sted og mottar bøter de aldri kan betale. Fortsatt fylles norske fengsler av narkotikapolitikken.

I den nylig utgitte boka «Narkoatlas», beskriver Lars Sandås, den håpløse klappjakten på narkomane som har foregått siden de åpne russcenene dannet seg fra slutten av 60-tallet. Det eneste resultatet vi kan vise til er tapte menneskeliv. Likevel fortsetter politikere å tro at straff kan fjerne rusproblemet. At Høie vil ha slutt på denne politikken, er det virkelig progressive i utspillet.

Det er Portugal som hentes fram som inspirasjonskilde. Der avkriminaliserte de bruk og besittelse av brukerdoser av alle rusmidler i 2001 og kombinerte det med å gi rusmisbrukere et bedre helsetilbud. Det har gitt gode resultater. Antallet som dør av overdoser er radikalt redusert, det samme er antallet som får hiv og andre alvorlige sykdommer. Høie ønsker likevel ikke å «adoptere modellen ukritisk». Det kan høres fornuftig ut, men det er i overføringen det kan gå gærent.

I likhet med Portugal vil Høie at det fortsatt skal være forbudt å besitte, bruke og selge rusmidler. Forskjellen fra i dag, er at en heller skal møte et helseorientert oppfølgingsløp framfor å få bøter eller fengsel. Men dette kan ta mange former. Det er ikke sikkert det er en bedring for verken rusbrukere eller rusmisbrukere å bli satt på narkotikaprogram med domstolskontroll, hvor en blir tvunget til å gå til jevnlige urinprøver og hvor fengsel er riset bak speilet, om en ikke holder seg rusfri.

Styrken i den portugisiske modellen er at 4 av 5 som blir tatt ikke får noen videre oppfølging utover at rusbruken kartlegges i et taushetsbelagt møte, og brukeren får informasjon om mulige skader. De som har problemer med rusmidlene, får derimot tilbud om oppfølging. Ingen får fengsel, få får bøter, og ingen blir tvunget til behandling. Det er det som må til om Høie skal «hjelpe, og ikke straffe, narkotikabrukere».

Høie gir mye av æren for forslaget til et samlet opprop fra brukerorganisasjonene, publisert i denne avis. Trolig skyldes det også et endret debattklima. Det er ikke lenger en avvikerposisjon å være for en regulert omsetning av andre rusmidler enn alkohol. Avkriminalisering har blitt en konservativ mellomposisjon i debatten.

Venstre er allerede for. Trolig vil Ap gå inn for avkriminalisering ved neste landsmøte. Vi kan bare krysse fingrene for at Høie får med seg sitt eget parti på endringene.

Partiet som henger lengst etter, er Fremskrittspartiet. De har en skadelig og inkonsekvent ruspolitikk. Partiet ivrer for en liberalisering av alkoholpolitikken, rusmidlet med klart størst skadevirkninger, samtidig som de er mot all oppmykning overfor mildere rusmidler. Det er på høy tid med en oppdatering.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook