CANNABIS-FRØ: I et regulert marked vil det bli mye enklere for helsemyndigheter å samle, forske på og iverksette tiltak overfor individer og miljøer som bruker og/eller har problemer med rusmidler, skriver artikkelforfatterne. Her fra lovlig salg av frø for dyrking av cannabisplanter på blomstertorget i Amsterdam. 
Foto: Steinar Myhr / NN / Samfoto / NTB Scanpix
CANNABIS-FRØ: I et regulert marked vil det bli mye enklere for helsemyndigheter å samle, forske på og iverksette tiltak overfor individer og miljøer som bruker og/eller har problemer med rusmidler, skriver artikkelforfatterne. Her fra lovlig salg av frø for dyrking av cannabisplanter på blomstertorget i Amsterdam. Foto: Steinar Myhr / NN / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Narkotikapolitikk

Avkriminalisering er ikke nok

Her er ti grunner til å regulere narkotika.

Meninger

Mens politikerne forsøker å bli enige med seg selv om hva de skal mene med avkriminalisering, kan vi allerede nå fastslå at det må sterkere lut til for å komme nærmere en løsning på de problemene vi står overfor. Her er ti punkter som viser hvilke gevinster en statlig regulering vil gi:

1. Renere og mer forutsigbare stoffer: Avkriminalisering vil redusere antallet overdoser, men uforutsigbar styrke og syntetiske etterlikninger vil fortsatt holde antallet dødsfall på et uakseptabelt nivå. Ved regulering har staten kontroll på alt fra produksjon til salg. Stoffene, bruksmønstrene og leveforholdene blir mer hygieniske og tryggere. Ved å løfte rusmidlene ut av det illegale markedet blir forholdene langt mer verdige og stabile. Med avkriminalisering løser vi ikke disse problemene, ettersom de organiserte kriminelle vil fortsette å produsere og distribuere stoffene uten hensyn til brukernes helse og hygiene.

2. Kontroll med aldersgrenser og forbruk: I et ulovlig marked er man en tyster om man snakker. Utbredelsen er ukjent og ikke alle vegrer seg for å selge til barn. Ved regulering får man aldersgrenser og en hel verktøykasse med andre virkemidler for å regulere forbruket. Åpenhet og oversikt vil bli normalen og innsatsen mot voksne som selger til barn kan målrettes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

3. Vold og overgrep: Det illegale marked tiltrekker seg ikke kun sårbare mennesker, men også kyniske. De fleste har opplevd alvorlige trusler og vold. Seksuell trakassering er utbredt, mot både gutter og jenter, og traumer øker som kjent behovet for rusmidler. I et regulert marked vil stoffene distribueres i et trygt miljø hvor vold og overgrep bør kunne unngås.

4. Mindre kriminalitet: Illegale stoffer skaper en illegal økonomi som fungerer som rekrutteringsarenaer for vanskeligstilte eller spenningssøkende unge. Grov vold, korrupsjon og økonomisk kriminalitet (hvitvasking) er normalt i et slikt marked. Ingen annen kriminalitet gir like lettjente penger og overskuddet brukes til å investere i annen kriminalitet, som våpen- og menneskehandel. Flere eksperter på internasjonal politikk har påpekt at kriger som i Afghanistan kunne vært lettere vunnet om vi hadde strupet Talibans økonomi ved å regulere opiumen de bruker for å finansiere våpen. Avkriminalisering vil ikke ha noen effekt på dette punktet all den tid stoffenes produksjon og distribusjon vil fortsette å være under kriminelles kontroll.

5. Inntekter til fellesskapet gjennom skatter og avgifter: I stedet for at pengene skal strømme til kriminelle, bør de heller gå til forebygging. Til sykehus, boliger, bedre skoler og til forebyggende fritidsaktiviteter for barn og unge. Med regulering kan vi ta i bruk de enorme summene narkotikaproduksjon akkumulerer og bruke dem på samfunnsbygging, mens pengene fortsatt utelukkende vil havne i kriminelles lommer om vi begrenser oss til avkriminalisering.

6. Mindre korrupsjon og færre borgerkriger: Når kartellene slås ned i ett land, oppstår ny produksjon og nye distribusjonslinjer i andre land. Gjerne svake stater, som lett kommer under kartellenes kontroll, til fortvilelse for befolkningen og omverdenen. For å redusere tilgjengelighet virker dette meningsløst og det fører gjerne til eksplosjon i vold, drap og korrupsjon der man til enhver tid forsøker å nedkjempe dem. Tilsvarende stoffer produseres samtidig for legemiddelindustrien i fred og fordragelighet. I Mexico har flere mennesker blitt drept siden 2006 som konsekvens av kampen om territorier og smuglerruter enn i Irak og Afghanistan til sammen. Disse tallene ville vært betydelig lavere om myndighetene tok kontroll over produksjon og distribusjon av stoffene.

7. Mindre sykeliggjøring og mer realitetsorientert behandling: Så lenge rusmidlene er ulovlige, selv om brukerne ikke lenger straffes, vil den underliggende politikken være farget av ideologi: Bruk av ulovlige rusmidler vil fortsatt være totalt uønsket og noe som må nedkjempes. Da er det vanskelig å oppnå forståelse for at rusmiddelbruk kan være uproblematisk, og muligheten for å møte stoffbrukere med respekt og individuelle hensyn svekkes. Å regulere rusmidler vil sende et sterkt signal om at brukerne ikke nødvendigvis er syke eller annerledes enn dem som bruker alkohol, og vil således være med og demme opp for utenforskap.

8. Skape positive ruskulturer: Rusmidler har hatt en viktig rituell og åndelig betydning i alle kulturer over hele verden. Cannabis, coca, opium, psykedeliske sopper, giftproduserende frosker; de har alle vært hellige for mennesker. Alkoholkulturen er langt ifra den mest siviliserte. Likevel er de andre forsøkt utryddet. Når rusmidler blir behandlet høytidelig, beskytter kulturen mot misbruk og problematferd. Forbud driver bruken under jorda, hvor det utvikler seg farlige ruskulturer. En regulering av stoffene vil gjøre bruken av disse mer transparent og oversiktlig for myndighetene og det vil være lettere å gi næring til positive ruskulturer, og enklere å iverksette tiltak overfor destruktive miljøer.

9. Bedre informasjon og kontakt med brukerne: Når man selger stoffer i lovlige utsalg, enten det er i apoteker eller forretninger tilsvarende vinmonopolet, kan man ha varedeklarasjon og pakningsvedlegg med informasjon om konsentrasjon, forsiktighetsregler og dosering. Man kan også komme i posisjon til å gi ut annen viktig helseinformasjon, samt informere om hjelpetilbud. I et regulert marked vil det bli mye enklere for helsemyndigheter å samle, forske på og iverksette tiltak overfor individer og miljøer som bruker og/eller har problemer med rusmidler.

10. Miljøvern: Fordi etablerte landbruksarealer sjelden kan benyttes til å produsere ulovlige planter, dyrkes de på bortgjemte steder i sårbare økosystemer, slik som regnskoger. Samtidig fører myndigheters bekjempelse til destruksjon av plantasjer. Narkotikaproduserende bønder erstatter disse med nye, i stadig mer sårbare områder. Plantasjeeierne bruker enorme mengder ulovlige sprøytemidler, som følger elvene. Millioner av hektar regnskog er allerede ødelagt, og kappløpet fortsetter.

Forbudspolitikken har på alle måter vært et feilgrep. Krigen mot narkotika begynte i det små for 100 år siden i USA, og har eskalert voldsomt de siste 50. Fengsler fylles opp over hele verden, og vi har feilet i å beskytte våre unge mot rusmidlenes farer. Samtidig har kriminelle organisasjoner vokst seg mektige nettopp fordi de kontrollerer dette markedet. Vi håper at vi har klart å vise at det ikke trenger å være slik.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook