Avkristning?

KRL-faget: Denne våren har Stortinget vedtatt nytt fag om religion, livssyn og etikk (RLE) i skolen. Det blir påstått at sammen med en ny formålsparagraf som tar bort det religiøse formålet med skolen, er det en avkristning som foregår. Jeg forstår ikke hvorfor man velger slike formuleringer. Slik jeg ser det gir vi nå religionen og kristendommen en mer moderne og tilpasset rolle i skolen.

Det nye religionsfaget i skolen kommer som en følge av dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen 2007. Domstolen slo fast at KRL-faget vi hadde ikke i tilstrekkelig grad ivaretok foreldre og elevers menneskerettigheter. Det er en selvfølge at dette er noe vi må ta på alvor.

I KRL-faget har blant annet 55 % av undervisningen vært forbeholdt kristendom. Menneskerettighetsdomstolen har pekt på dette som problematisk. I det nye forslaget har kunnskap om kristendommen fortsatt en hovedvekt, basert på den kulturelle stillingen den har i norsk samfunn og historie. Kristendommen har en helt sentral plass i det norske samfunnet, derfor er det naturlig at kunnskap om denne får en prioritert plass i faget. Et prosentkrav på inndeling av fagområdene er likevel for rigid. Undervisningen skal, som i andre fag, styres av mål om kunnskap.

Jeg er stolt av det faget vi nå legger til rette for. Skolen skal være en arena hvor alle barn skal høre hjemme, uansett bakgrunn eller religiøs tilhørighet. Religionsfrihet er en menneskerett vi skal respektere. Med dette faget ivaretas dette i skolens læreplan.

Når vi også foreslår en ny formålsparagraf for skolen må dette ses i samme lys. Når det samfunnet elevene skal leve i endrer seg, er det også nødvendig med tilpasning av formålet med skolen. De nye formålsparagrafene tufter opplæringen på verdier forankret i kristen og humanistisk tradisjon og ulike religioner og livssyn slik de er forankret i menneskerettighetene. Demokrati, likestilling og miljøansvar skal være sentrale verdier.

Med disse nye bestemmelsene får vi en inkluderende skole som er bedre tilpasset det samfunnet vi lever i i dag og ikke minst som alle kan føle tilhørighet til.