Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Taylor Swift - «Folklore»

Avlys Netflix-kvelden – hør dette

Sjokkslipp fra Swift.

OVERRASKER: Torsdag annonserte Taylor Swift at ny musikk var rett rundt hjørnet. Fredag kom «Folklore», popartistens åttende studioalbum. Foto: Beth Garrabrant
OVERRASKER: Torsdag annonserte Taylor Swift at ny musikk var rett rundt hjørnet. Fredag kom «Folklore», popartistens åttende studioalbum. Foto: Beth Garrabrant Vis mer

«Folklore»

Taylor Swift

5 1 6

Pop

2020
Plateselskap:

Universal Music

«Et sjokkslipp som får hjertet til å hoppe.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Mens vi andre satte surdeig og så «Sex og singelliv» for n-te gang, brukte Taylor Swift coronavåren på å lage ny plate. I smug.

«Folklore» er et sjokkslipp som får hjertet til å hoppe.

Og det mindre enn ett år siden det ålreite pastellprosjektet «Lover» traff bensinstasjon-hyllene.

Indie mot isolasjon

«Folklore» er er overskuddsprosjekt laget av mennesker i isolasjon på hver sin kant.

Swifts viktigste samarbeidspartner denne gang er Aaron Dessner, altmuligmann i indierock-bandet The National, som har bidratt med penn og produsentfingre på 11 av de 16 sporene.

Swift har utvilsomt gått «indie»: De spretne synthbassene og programmerte trommene fra «Lover» er erstattet med … den musikalske ekvivalenten til å tulle seg inn i et ullpledd.

«Folklore» er en dempet og stemningsfull affære proppfull av smakfulle arrangementer og elegante koringer. Høststemninga (eventuelt melankolien) kryper inn i kroppen, selv på en solfylt balkong i Oslo.

Og så er det historiene, da.

EN ÆRLIG SWIFT: I Netflix-dokumentaren «Taylor Swift: Miss Americana» får man se en annen side av den populære artisten. Video: Netflix Vis mer

Dagdrømming

Swift har alltid vært en fryktelig god historieforteller.

Det er 14 år (!) gamle «Tim McGraw» bare ett eksempel på. Og på «Folklore» finner vi mange.

Gjennom låtene maler hun fram små filmer, som kryper fra øregangene til netthinna, og som en kan dagdrømme seg helt bort i.

Som «The Last Great American Dynasty», der Swift synger om Rebekah Harkness, som i 1947 giftet seg med Standard Oil-arvingen Bill Harkness – som døde få år seinere, og gjorde Rebekah steinrik.

Eller «Betty», der Swift maler fram tenåringshjertekrøll så det svir. Og med munnspill og pedal-steelgitar nikker balladen elegant til 30-åringens country-bakgrunn.

«Epiphany» trekker Swift paralleller mellom krigføring og coronapandemien. Vi er alle «soldater» mot en felles fiende. «Someone's daughter, someone's mother / Holds your hand through plastic now». Hold vennligst surdeigsskiva mens jeg henter lommetørkleet.

Hvem trenger Netflix i kveld med «filmer» som dette?

Trøst etter Oslo-avlysning

Swift har vært kjent for å skrive om sine kjærlighetsforhold. «Er denne om ham? Eller ham?» På «Folklore» løfter Swift blikket fra eget liv, og lager et rikt univers av karakterer det er lett å leve seg inn i.

«Folklore» er ikke et mesterverk. Alle låtene er ikke like sterke. Men det er en tydelig inspirert og positiv overraskelse som vil leve langt inn i høsten. Og som gjør meg spent på hva som blir det neste fra Taylor Swift.

30-åringen skulle egentlig spilt på Oslo Sommertid i juni, men et visst virus ville det annerledes. «Folklore» er ikke så verst trøst.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!