SNUDDE: Øyvind Korsberg og Frp. 
SNUDDE: Øyvind Korsberg og Frp. Vis mer

Avlyst klima-enighet

En helthetlig klimapolitikk er antakelig for mye å forlange.

Meninger

Torsdag kveld kunne Dagens Næringsliv melde at «Frp vil fjerne bensinbilene». Mange tolket det slik at Frp, sammen med Høyre, KrF og Venstre var blitt enige om å forby salg av bensin- og dieselbiler fra 2025. Det skrev de ikke, essensen finner vi i dette sitatet i saken fra Øyvind Korsberg (Frp): «når vi bruker positive virkemidler som gjør at forbrukeren får gode valgmuligheter, går det i den retningen».

Nyheten var altså at Frp og de andre partiene har gått med på forutsetningene transportetatene i forbindelse ny, nasjonal transportplan har lagt til grunn for at Norge kan nå sine mål om utslippskutt, 40 prosent innen 2030: «Etter 2025 skal nye privatbiler, bybusser og letter varebiler være nullutslippskjøretøy - Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser, 50 prosent av av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy.»

Enigheten dreide seg om en ambisjon som burde være selvsagt. Men, det var før Frp fikk kalde føtter. I løpet av fredagen forsøkte de blant annet få på trykk et innlegg i DN signert alle fire partiene, der henvisningen til 2025 og transportetatene var fjernet. Det var ikke klarert med de andre partiene, og Frp skyldte på en misforståelse. Partigruppa til Frp skal møtes igjen i dag for å diskutere saken. Enigheten er inntil videre avlyst.

Det er skuffende, for enigheten om målet er det enkleste. Veien videre blir langt mer kronglete. Partiene på Stortinget må bli enige om akkurat hvordan disse positive - og ikke minst negative - virkemidlene skal utformes. Eller for å si det klart og tydelig: hvordan det skal bli latterlig dyrt å kjøpe og bruke bensin- eller dieselbil i 2025 sammenliknet med en nullutslippsbil. Vinglingen hos Frp illustrerer hvor vanskelig det er å få til klimapolitikk med dagens regjering.

Komiteen som behandler saken skal legge det fram torsdag. Dersom de igjen blir enige om målet, betyr det at Stortinget kobler energimeldingen til Paris-avtalen. Ambisjonen er å gjøre bensinbilen overflødig, og dermed bidra til lavere etterspørsel etter, og pris på, olje. Da er det ironisk at vi samtidig har en olje- og gasspolitikk som går i motsatt retning. Regjeringen og Stortinget vil at vi skal lete etter olje og gass i Arktis som tidligst vil kunne hentes opp i 2030.

Vi kan få både en politikk for å svekke markedet for olje i framtida, samtidig som vi vil lete etter mer - til tross for advarsler om at det kan bli ulønnsomt.

Men, men. En helthetlig klimapolitikk er antakelig for mye å forlange.