FOR SPAK: Akkurat som Nobelkonserten var James Blunt pen og pyntelig, men lite engasjerende. Foto: Tommy Arnesen.
FOR SPAK: Akkurat som Nobelkonserten var James Blunt pen og pyntelig, men lite engasjerende. Foto: Tommy Arnesen.Vis mer

Avmålt hyllest

Igjen viser Nobelkonserten at det sjelden blir fyrverkeri når alle skal tekkes.

TV-KONSERT: Etter 20 år med Nobel-konserter er én tradisjon nå trygt etablert: At begeistringen er større for de internasjonale stjernenes opphold i landet enn hva de faktisk er her for å gjøre.

Det er lenge siden vi lærte at selve konserten er et gigantisk minste felles multiplum, der ingen skal støtes, alt skal låte pent, og noe kan få lov til å oppfylle kvota som fengende.

Riktignok var det i år noen som nok ikke hadde tenkt seg helt grundig om før de plukket opp telefonen til Morrisseys agent, og dermed en viss spenning knyttet til om den kontroversielle dyreforkjemperen skulle finne på noen uautoriserte sprell. Det begrenset seg til Hustler-t-skjorter på bandmedlemmene (en kommentar om at porno er bedre behandling av kjøtt enn matvareproduksjon er?)

Gjennomproft
Musikalsk var ikke årets gjesteliste gæren, konsertens rykte tatt i betraktning. Nei, den var ikke overstrødd av megastjerner. Og jo, den obligatoriske kjedelige og folkekjære artisten (James Blunt) var med, vel å merke iherdig solgt inn med sin krigserfaring.

Men blant de vi sto igjen med - Mary J. Blige, Timbuktu og Morrissey, blant annet - var det mer enn nok kvalitet til å kunne skape en etter forutsetningene solid konsertopplevelse.

AVSLAPPET: Morrissey stilte i joggebukse, og hadde kledd opp bandet i Hustler-t-skjorter. Foto: Tommy Arnesen.
AVSLAPPET: Morrissey stilte i joggebukse, og hadde kledd opp bandet i Hustler-t-skjorter. Foto: Tommy Arnesen. Vis mer

Det startet litt ustøtt, med noen usikre vokalpartier fra 15-åringen Zara Larsson og hennes svært Rihanna-lignende «Uncover». Men det var også det eneste. For er det noe som ikke kjennetegnet denne produksjonen, var det ustøhet. Kameraene sveipet sømløst over en stor, glinsende scene som kunne vært gjenbruk fra Eurovision (kanskje var den det?), med Kringkastingsorkesteret som tidvis svulmende utglatting av et lydbilde som allerede var så snilt og gjennomprofft skrudd at det knapt hørtes live ut.

Musikalsk demper
Dessverre la denne innpakningen også en demper på de musikalske innslagene, som aldri riktig fikk slippe seg løs. Til og med Envy, de eneste som strakk seg til å showe med dansere og blant publikum, var et stykke unna å realisere potensialet i sin energi og utstråling.

Nevnte Blunt viste en energisk tilstedeværelse bak sin irriterende tynne, nasale stemme, men løftet ikke akkurat taket han heller. Og selv om r&b-legenden Mary J. Blige leverte upåklagelig vokal, sprutet det ikke av bandet.

R&B-FØRSTEDAME: Mary J. Blige. Foto: Tommy Arnesen.
R&B-FØRSTEDAME: Mary J. Blige. Foto: Tommy Arnesen. Vis mer

Derfor var det en befrielse da Morrisseys band plugget i fuzzgitaren, og framfor en enkel hitparade kjørte gjennom et nyere b-sidespor, en coverlåt (nylig avdøde Lou Reeds «Satellite of Love») og en moderne klassiker («Irish Blood, English Heart»). Det hele med hovedpersonen ikledd joggebukse.

Bare synd Mary J. måtte ta luven av det med akkurat U2-låta «One» som avslutning.

Unaturlig blanding
Nobelkonserten er en merkelig institusjon der popkultur møter det store alvoret. Hva er det som gjør at syrisk lo-fi-tekno (med mesterlig synthspill), dramatiske krigsbilder og intervjuer utført av alvorlig nikkende innleide kjendiser hører sammen? Ingenting.

NORSK ALIBI: Envy skapte mest liv. Foto: Tommy Arnesen.
NORSK ALIBI: Envy skapte mest liv. Foto: Tommy Arnesen. Vis mer

Lettheten i innholdet tar brodden av det alvorlige, samtidig som den musikalske feiringen lider av den høytidelige og forsiktige tonen.

Konserten ville hatt godt av å ta et valg om hva den skal være - og kanskje la seg inspirere av det sørafrikanske folkets hyllest av den tidligere prisvinneren Nelson Mandela. En fest kan også vise respekt.

OVERRASKELSESGJEST: Timbuktu tok med seg den norske kollegaen Vinni. Sammen framførte de samarbeidet «Let The Monkey Out». Foto: Tommy Arnesen.
OVERRASKELSESGJEST: Timbuktu tok med seg den norske kollegaen Vinni. Sammen framførte de samarbeidet «Let The Monkey Out». Foto: Tommy Arnesen. Vis mer