OMSTRIDT:  Skiltet har hengt der i ti år, men nå vil folk i Kragerø ha det fjernet. Flere mener det er støtende og rasistisk.  Foto: Kirsten Haaland.
OMSTRIDT: Skiltet har hengt der i ti år, men nå vil folk i Kragerø ha det fjernet. Flere mener det er støtende og rasistisk. Foto: Kirsten Haaland.Vis mer

Avskiltet i Kragerø

Først ble han stukket ned. Så ble han hengt opp.

Kommentar

Det har stormet i Kragerø i sommer. Det skyldes ikke bare været. Et ti år gammelt skilt, som framstiller en av byens mest berømte innbyggere som en svart sambo-karikatur, kreves fjernet.

Det er en lang historie.

Han må ha vakt oppsikt i Kragerø i 1681. Christian Hansen Ernst var afrikaner, født som slave i England, utnevnt av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som han hadde tjent hos siden han var barn. Ernst var en smart og sjarmerende kar, og historien sier at kongssønnen og lakeien utviklet et vennskap. Som takk ble han Norges første svarte embetsmann.

Sannheten om postmesterens brutale endelikt, stukket ned i et smug en augustnatt i 1694, er omstridt, men lite tyder på at det var rasistisk motivert. Ernst hadde tross alt bodd og virket i Kragerø i lang tid og synes å ha funnet seg godt til rette. For mer sannsynlig var det et sjalusidrap. Ungkaren Ernst hadde angivelig et uvanlig dametekke, og drapsmannen skal banalt nok ha ønsket å skaffe en konkurrent av veien. I smuget.

Siden har smuget hett «Knivstikkersmauet», og balladen om «negeren i Kragerø» har vært en sagnomsust del av byhistorien. Det heter selvfølgelig ikke neger i våre dager. Det het det heller ikke den gangen, men morian (av latin maurus, afrikansk, maorisk), som ble byttet ut, fordi det ble ansett som støtende. Slik er utviklingen, men ikke alle henger med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å hedre historien, hang gårdeieren for ti år siden opp et stort skilt, hvor både Ernst og hånda som stakk, er avbildet. Problemet er at karikaturen av Ernst er en framstilling som i 2015 anses som støtende, og som for lengst er fjernet fra forbrukervarer over hele verden.

Debatten har rast på Facebook-sida «Quo vadis, Kragerø?», som ellers beskjeftiger seg med hyggelige trivialiteter. Er skiltet rasistisk, eller bare smakløst? Er det flaut for kulturbyen Kragerø å være så i utakt med tiden? Lederen av bygningsrådet sier ja og vil ha skiltet fjernet. Andre mener det får være måte på politisk korrekthet.

Det gjelder å løfte blikket. Det tok ti år i Kragerø, tross at skiltet er stort og prominent plassert. Et slikt skilt hadde ikke overlevd et døgn i Oslo eller Bergen, men i Kragerø har det hengt i årevis uten reaksjoner. Det virker fortsatt som mange ikke skjønner hva oppstyret handler om.

Christian Hansen Ernst ville vel ledd av det hele. Han var en kultivert mann, pent kledd og snakket flytende dansk. Han hadde i store deler av sitt liv oppholdt seg ved det kongelige hoff i København og Christiania.

Å komme til lille Kragerø må ha vært en overgang.

Men det ville kanskje overrasket ham at det tok nordmenn over 300 år å skjønne tegninga.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook