KOMMENTARER

Avskiltet i Kragerø

Først ble han stukket ned. Så ble han hengt opp.

OMSTRIDT:  Skiltet har hengt der i ti år, men nå vil folk i Kragerø ha det fjernet. Flere mener det er støtende og rasistisk.  Foto: Kirsten Haaland.
OMSTRIDT: Skiltet har hengt der i ti år, men nå vil folk i Kragerø ha det fjernet. Flere mener det er støtende og rasistisk. Foto: Kirsten Haaland. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det har stormet i Kragerø i sommer. Det skyldes ikke bare været. Et ti år gammelt skilt, som framstiller en av byens mest berømte innbyggere som en svart sambo-karikatur, kreves fjernet.

Det er en lang historie.

Han må ha vakt oppsikt i Kragerø i 1681. Christian Hansen Ernst var afrikaner, født som slave i England, utnevnt av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som han hadde tjent hos siden han var barn. Ernst var en smart og sjarmerende kar, og historien sier at kongssønnen og lakeien utviklet et vennskap. Som takk ble han Norges første svarte embetsmann.

Sannheten om postmesterens brutale endelikt, stukket ned i et smug en augustnatt i 1694, er omstridt, men lite tyder på at det var rasistisk motivert. Ernst hadde tross alt bodd og virket i Kragerø i lang tid og synes å ha funnet seg godt til rette. For mer sannsynlig var det et sjalusidrap. Ungkaren Ernst hadde angivelig et uvanlig dametekke, og drapsmannen skal banalt nok ha ønsket å skaffe en konkurrent av veien. I smuget.

Siden har smuget hett «Knivstikkersmauet», og balladen om «negeren i Kragerø» har vært en sagnomsust del av byhistorien. Det heter selvfølgelig ikke neger i våre dager. Det het det heller ikke den gangen, men morian (av latin maurus, afrikansk, maorisk), som ble byttet ut, fordi det ble ansett som støtende. Slik er utviklingen, men ikke alle henger med.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.