Avskjed på ikke-papir

Ingress

Meninger

Kina har åpenbart gått høyt ut i sine krav til Norge for å normalisere de bilaterale forholdene og tine isfronten som oppsto etter fredspristildelingen til dissidenten Liu Xiaobo. Norge har lagt seg tilsvarende flatt i forhandlingene med Kina, skal vi tro avsløringene i gårsdagens utgave av Dagens Næringsliv. Der framgår det at daværende statsminister Jens Stoltenberg i siste runde avviste en hemmelig avtale med Kina etter halvannet års forhandlinger. Innholdet som er lekket ut om dette «non-paper», som det kalles på diplomatspråket, tyder på at den rødgrønne regjeringen var villig til å gå langt i å fornekte Nobelkomitéens uavhengighet. Det tette skottet mellom regjeringen og Nobelkomitéen har vært selve kronargumentet for at Norge aldri kunne tilby Kina en offisiell unnskyldning for Liu Xiaobos fredspris.

Hadde Jens Stoltenberg ikke satt foten ned, hadde Norge tapt ansikt i et forsøk på å redde Kinas ansikt. Ved å selge ut fredsprisvinneren for symbolske sølvpenger, ville Norge ha mistet enhver troverdighet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter. Det ville også ha vært en sørgelig demonstrasjon for all verden at Kinas bøllete muskelbruk overfor mindre stater virker. Hvis ikke oljerike Norge skulle våge å stå opp mot Kinas trusler, hvem skal da gjøre det?

Det hemmelige ikke-papiret ligger nå i Riksarkivet, sperret for innsyn i 30 år. Før historien eventuelt skal felle sin dom over Norges bestrebelser på gjøre seg tiltrekkende for stormakten Kina, er det grunn til å stille noen spørsmål ved våre dagers politikeres vilje til knefall. Vi så det da Erna Solbergs regjering og Høyres stortingspresident nektet å motta tidligere fredsprisvinner Dalai Lama i vår. Da hadde ønsket om forbedring av forholdet til Kina forrang for politisk og moralsk anstendighet. Mens mange sentrumspolitikere hilste Dalai Lama foran Stortinget, var Arbeiderpartiets ledere påfallende fraværende. Nå vet vi at kynismen er likelig fordelt i begge politiske leire.

Mange internasjonale observatører har hevdet at Kinas gjenstridighet overfor Norge handler om å «drepe kyllingen for å skremme apene», som det heter i et kinesisk ordspråk. Man knuser den lille for at andre og større skal passe seg. All erfaring viser at det å gi etter for press fra Kina, fører til krav om nye innrømmelser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook