Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: Nicholas Shakespeare, «Seks minutter i mai»

Avslørende om invasjonen

Forfatter Nicholas Shakespeare kommer med oppsiktsvekkende detaljer om hvordan de allierte sviktet Norge.

MEDSKYLDIG: Winston Churchill hadde som marineminister en stor del av ansvaret for det kaotiske felttoget som skulle komme Norge til unnsetning. Men han spilte sitt eget spill, og vant. Her Winston Churchill (til venstre) sammen med USAs president Franklin D. Roosevelt i 1945. Foto: NTB scanpix
MEDSKYLDIG: Winston Churchill hadde som marineminister en stor del av ansvaret for det kaotiske felttoget som skulle komme Norge til unnsetning. Men han spilte sitt eget spill, og vant. Her Winston Churchill (til venstre) sammen med USAs president Franklin D. Roosevelt i 1945. Foto: NTB scanpix Vis mer

BOK: Romanforfatteren Nicholas Shakespeare leverer her en avslørende og briljant beretning på 500 sider med nye opplysninger om hvordan Winston Churchill våren 1940 overraskende ble valgt til britisk statsminister.

Det skjedde den dagen parlamentet debatterte de alliertes nederlag i Norge, et katastrofalt nederlag – som Churchill, marineministeren, i stor grad var ansvarlig for.

Hvordan kunne det skje? Forfatteren bruker 230 sider på å komme dit, «to the real thing», som en engelsk anmelder uttrykker det.

Oppsiktsvekkende detaljer

For en norsk leser derimot, som ikke er overvettes interessert i alle intrigene, familieforholdene og elskerinnene, er det nettopp disse første 230 som utgjør det essensielle og interessante ved «Seks minutter i mai».

Tittelen henspiller på den tiden det tok å organisere opptellingen av stemmene etter mistillitsforslaget som ble framsatt mot Neville Chamberlain, mannen med paraplyen og «fred i vår tid», men dette er for så vidt uvesentlig.

Det vesentlige aspektet for en norsk leser vil være krigen på hjemmebane. Og særlig slaget om Narvik som blir beskrevet med mange oppsiktsvekkende og detaljer.

18 000 soldater

Vi visste jo at den norske krigsinnsatsen var preget av kaos og katastrofer. Vi visste at kommandanten i Narvik, oberst Konrad Sundlo var NS-medlem, og at han overga byen uten kamp.

Men vi visste ikke at det forelå planer om en militær alliert styrke, kalt R 4, som skulle omfatte 18 000 stridende soldater og som skulle komme det frie Norge til unnsetning.

Det var ikke alt som gikk etter den planen:

I BRANN: Krigen i Norge etter tyskernes overfall. Narvik i brann etter tysk flyangrep 1. juni 1940. Foto: NTB scanpix
I BRANN: Krigen i Norge etter tyskernes overfall. Narvik i brann etter tysk flyangrep 1. juni 1940. Foto: NTB scanpix Vis mer

Nicholas Shakespeare skriver at skotter i skjørt og sekkepipe skled på glattisen. Franske alpejegere dro til fjells med ski uten bindinger. Unge gutter, bleke og tynne, ble sendt i krigen med jaktrifler.

Britene manglet det meste, også landkart. «Vi måtte rive dem ut av geografibøker», forteller Cameron Nicholson. Han har lært av Antony Beevor, krigens store kronikør.

Soldater på ville veier

Men på havet hersket vel britene og marineministeren? Nei. Og som eksempel nevner Nicholas Shakespeare de såkalte Sickle-styrkene som skulle gå i land i Stavanger. Men så skulle de i stedet gå i land i Namsos. Og så, i stedet for Namsos skulle de gå i land i Åndalsnes.

Dermed sto det en dag 1750 soldater i Åndalsnes uten artilleri, uten stridsvogner, uten sanitet, men – og det hadde Nicholson merket seg – med «en mengde fiskestenger og jaktrifler».

Dette, skriver Nicholas Shakespeare, var styrken som Chamberlain hadde lovet å sende, «med stor slagkraft» for å kjempe i «tett samarbeid» med general Ruge, og som den norske hærsjefen hadde ventet på i en tilstand av utålmodighet og desperasjon siden 14. april.

Det er unødvendig å tilføye at Åndalsnes på dette tidspunkt var forvandlet til en rykende ruin. Katastrofen var total også i utbombede Namsos, et navn Churchill tok opp i sitt vokabular i form av ordet «namsose».

Slaget om Narvik

Churchill vendt igjen blikket mot nord, mot Narvik. Nicholas Shakespeare framhever at malm-byen Narvik virket som en magnet. Daily Express, skrev at «man kan bygge et helt krigsskip av én dags arbeid i Narvik». Byen var en periode blant verdens mest omtalte, omtrent som Aleppo i dag.

I det store bildet var slaget om Narvik, utkjempet i to omganger, likevel lyspunktet i en mørketid.

Nicholas Shakespeare beskriver godt byens strategiske betydning, og det faktum at Hitler her for første gang under andre verdenskrig ble påført nederlag.

Norske, polske, britiske og franske styrker kjempet i fellesskap. Derfor har Paris og Marseille sin Place de Narvik. Mens det offisielle Norge knapt har villet høre navnet; det var Hjemmefronten og Jens Chr. Hauge som vant krigen, nemlig.

Kortvarig glede for Winston

Men i dette store bildet ble seieren i Narvik bare kortvarig. Og det er fra dette perspektivet vi må betrakte katastrofen, slik den fortonte seg for britene i parlamentet den 10. mai 1940, samme dag som tysk panser rullet inn i Belgia, Nederland og Luxemburg.

Hadde de allierte holdt ut i Norge, kunne de ha satt en stopper for Hitler. Nå lå alt åpent.

Winston Churchill, den gamle krigeren nå 65 år, 108 kilo tung, som røyket 15 sigarer om dagen og drakk vin for 2000 pund per måned, hadde mye å gjøre.

MEDSKYLDIG: Winston Churchill hadde som marineminister en stor del av ansvaret for det kaotiske felttoget som skulle komme Norge til unnsetning. Men han spilte sitt eget spill, og vant.

Hele Norges coronakart