For noen år siden gikk spekulasjonene høyt om suksessforfatteren Elena Ferrantes egentlige identitet. Et slags journalistisk gravearbeid fant fram regnskapstall fra det knøttlille forlaget e/o, som foruten megasuksessen med Ferrante har gitt ut mest smal litteratur, bøker fra mange land, østeuropeiske, arabiske, tyrkiske, iranske, argentinske, indiske, karibiske og ungarske.

På listene deres er det flere bøker av den øst-tyske forfatteren Christa Wolf, flere av dem oversatt av Anita Raja. Og journalisten hadde funnet tall som viste at Raja hadde mottatt usedvanlig store summer fra e/o, summer som var flerfoldige ganger større enn noen oversettelser av Wolf, eller annet forlagsarbeid, skulle tilsi. Særlig i betraktning av de elendige honorarsatsene italienske oversettere lever med.

Allerede da Ferrante debuterte, i 1992, vakte anonymiteten oppsikt. Mange mente at det var et paradoks at en forfatter i en kjendisorientert offentlighet, som krever et ansikt og en opptreden på TV for å slå gjennom, ikke bare klarte å holde seg hemmelig, men også fikk stor suksess allerede med sin første roman.