For noen år siden gikk spekulasjonene høyt om suksessforfatteren Elena Ferrantes egentlige identitet. Et slags journalistisk gravearbeid fant fram regnskapstall fra det knøttlille forlaget e/o, som foruten megasuksessen med Ferrante har gitt ut mest smal litteratur, bøker fra mange land, østeuropeiske, arabiske, tyrkiske, iranske, argentinske, indiske, karibiske og ungarske.
På listene deres er det flere bøker av den øst-tyske forfatteren Christa Wolf, flere av dem oversatt av Anita Raja. Og journalisten hadde funnet tall som viste at Raja hadde mottatt usedvanlig store summer fra e/o, summer som var flerfoldige ganger større enn noen oversettelser av Wolf, eller annet forlagsarbeid, skulle tilsi. Særlig i betraktning av de elendige honorarsatsene italienske oversettere lever med.
Allerede da Ferrante debuterte, i 1992, vakte anonymiteten oppsikt. Mange mente at det var et paradoks at en forfatter i en kjendisorientert offentlighet, som krever et ansikt og en opptreden på TV for å slå gjennom, ikke bare klarte å holde seg hemmelig, men også fikk stor suksess allerede med sin første roman.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger