Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Avslutningen hennes slår kloa i deg

Men nerven mangler i Agnes Ravatns skjebnetunge roman.

MORSOM: Agnes Ravatn er en av Norges vittigste penner, men fiksjonen har hun fremdeles ikke helt dreisen på. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
MORSOM: Agnes Ravatn er en av Norges vittigste penner, men fiksjonen har hun fremdeles ikke helt dreisen på. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer

ANMELDELSE: Agnes Ravatn er en av Norges vittigste penner, med sine dels selvbiografiske skarpsindige og originale essays med skakke betraktninger over stort og smått. Det har hun vist som skribent for Dag og Tid, gjennom tre essaysamlinger og nå som lørdagskommentator i Dagbladet.

Fiksjonen derimot, har hun ikke helt fått dreisen på. Debutromanen «Veke 53» (2007) var etter min mening nokså konstruert. «Fugletribunalet» har — etterhvert — langt mer nerve, men også her er det som om Ravatn ikke helt finner tonen.

Boka åpner idet tretti år gamle Allis Hagtorn er på vei til sin nye jobb som husholderske/ gartner hos en enslig mann, som bor på et bruk ved en vestlandsfjord. Hun forventer seg en pleietrengende olding, og får dels sjokk da hun møter den barske og vakre noenogførti år gamle Sigurd Bagge, som forteller at han trenger noen til å stelle i hagen mens kona er bortreist. Allis går i gang — til tross for at hun ikke kan noe som helst om hagearbeid.

Skyld og soning
Det er storyen i «Fugletribunalet». Det skal vise seg å bli en skjebnetung roman om skyld og soning, flukt og feighet. Og kjærlighet. Ikke overraskende forelsker Allis seg i mystiske Sigurd. Han viser seg å være uvanlig fåmælt, og hun forstår etter hvert at han skjuler noe fra fortida. Det gjør også Allis, og en del av bokas driv er den langsomme avsløringen av deres dystre hemmeligheter.

Avslutningen hennes slår kloa i deg

Agnes Ravatn har et presist og vakkert språk. Mye av fortellingen er detaljrike nærskildringer av naturen, av maten Allis lager, av hagen hun steller med, av Sigurd. Det er godt. Mer haltende er Alis presentasjon av seg selv. Boka er fortalt i jeg-form, men det er som om stemmen ikke er helt sann — eller nærværende. Allis skal gjøre seg tanker om seg selv, men det er som om hun skriver for et publikum. Nerven mangler, og i stedet for det inngående psykologiske portrettet det burde blitt — og som den nokså karrige handlingen krever — blir det i passasjer mer upersonlige generaliseringer som «at like sterke som kjenslene ein har for den andre, er tanken på kjenslene nokon skal ha for deg».

Ingen erotiske scener
I forhåndspromoteringen av boka, heter det at Allis har rømt fra en sexskandale med en tv-kjendis. Det gjør at vi delvis vet
hva hun flykter fra, og den langsomme og antydningsvise avdekkingen av hennes fortid kunne med fordel hatt mer tempo.

«Fugletribunalet» er for øvrig blottet for erotiske scener, sympatisk nok. I siste halvdel av boka, derimot, skjer det noe. Forholdet mellom de to strammer seg til — og intensiteten tar seg opp etter hvert som de to nærmer seg hverandre. Det blir flere dialoger — noe Ravatn er god på. Avsløringen av Sigurds fortid har noe creepy ved seg.

Fortellingen om Balder fra norrøn mytologi skal komme til å spille en rolle. Også fuglenes tribunal — eller domstol — med krimaktige
elementer fra Hitchcock — og Vesaas for den del. Avslutningen slår bokstavelig talt kloa i deg.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling