VED VEIS ENDE: Jens Lapidus er ute på norsk med den tredje og siste romanen i den såkalte Stockholm Noir-trilogien. Helstøpt, troverdig og klokt, mener anmelderen. Foto: Linda Næsfeldt / Dagbladet
VED VEIS ENDE: Jens Lapidus er ute på norsk med den tredje og siste romanen i den såkalte Stockholm Noir-trilogien. Helstøpt, troverdig og klokt, mener anmelderen. Foto: Linda Næsfeldt / DagbladetVis mer

Avslutter stockholmstrilogien med en helstøpt og klok roman

Jens Lapidus leverer intens realisme fra underverdenen.

Les intervju med Jens Lapidus her.

ANMELDELSE: «Snabba cash» er en av de største boksuksessene i Sveriges historie.

Jens Lapidus debuterte med et brak og ryddet seg en egen plass i svensk litteratur. Der har han blitt værende.

Den siste romanen i Stockholm noir-trilogien står ikke på noen måte tilbake for de to foregående.  

Pengene og livet Fire handlingstråder tråkles sammen i den over 500 sider lange romanen.

Jorge er fortsatt på frifot. Han driver kafé, men drømmer om raske penger og livet deluxe. JW skal snart løslates fra fengsel. Han har ikke brukt tiden på anger, men på å raffinere sine forbryterske talenter. Natalie, datteren til den jugoslaviske gudfaren Radovan Kranjic, innser at hun snart må overta sin fars imperium.

Politimannen Martin Hägerström jobber undercover med ett mål for øyet: Å komme så nær innpå JW som mulig.  

Intens realisme Romanen innledes med et sitat fra tv-serien «The Wire». I teksten finnes referanser til filmer som «Heat», «Donnie Brasco», «Ocean's eleven» og «Reservoir dogs».

Lapidus' romaner får en også til å tenke på Kjetil Østlis dokumentar «Politi og røver».

Avslutter stockholmstrilogien med en helstøpt og klok roman

De er studier i skurkens rasjonalitet, fortellinger fra en verden der aktørene finner det umulig å slå seg til ro med en sosialdemokratisk årslønn når de kan skaffe seg det tidobbelte ved å rane en verditransport.

Helstøpt og levende «Livet deluxe» er en helstøpt gangsterfortelling, fortalt i et særegent språk som bidrar til å fargelegge miljøene som skildres og dermed forsterker innholdet.

Den fremste kvaliteten er kanskje Lapidus' evne til å skape dynamiske karakterer. Også her er han inspirert av «The Wire».

Han vrir og vender på dem, viser dem stadig fra nye sider og er mer opptatt av å gi dem forståelige motiver for å handle som de gjør, enn å si noe om hvem som er gode og hvem som er onde.