Avsporing av OL-debatten

- Det finnes ingen gode argumenter for en passiv holdning til Kinas menneskerettighetsbrudd.

Debatten om hvordan man skal forholde seg til Beijing-OL og menneskerettighetene i Kina synes for meg å spore av i hver sving.

Særlig virker mange av argumentene som føres til torgs for en passiv holdning i beste fall lite overveid. La meg først si at jeg ikke er for en total boikott av lekene, men mener man må ta stilling til de systematiske bruddene på menneskerettigheter i Kina og uttrykke dette. Hva den enkelte konkluderer med bør respekteres, men først etter at man har forsøkt å sette seg inn i sakens realiteter. Det innebærer en gjennomgang av noen av hovedargumentene som nå fremmes for en passivt aksepterende holdning.

«Boikott har ingen effekt på Kina uansett»

For meg taler dette synspunktet mer for en aktiv holdning enn et argument for å unnlate å ta stilling. Nettopp grunnet Kinas sterke stilling og aggressive utenrikspolitikk bør man benytte enhver anledning til tydelig å si fra om landets manglende respekt for grunnleggende menneskerettigheter. I en årrekke har Kina, på tross av sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, hevdet at menneskerettigheter er et indre anliggende som ingen andre har rett til å blande seg i. Ikke nok med det, Kina har med pisk og gulrøtter lykkes i å eksportere denne posisjonen til en rekke andre undertrykkende regimer som Burma, Sudan og Zimbabwe.

Dette er en svært farlig utvikling som bør bekjempes, og OL i Beijing er en utmerket anledning.

«Selv Dalai Lama er imot boikott»

Det stemmer at Dalai Lama ved flere anledninger har sagt at han er imot en generell boikott av OL, fordi det kinesiske folket fortjener lekene. Samtidig har Dalai Lama sagt at han finner det naturlig at de som er bekymret for anslag mot menneskerettighetene i Tibet og Kina gir uttrykk for dette, også i forbindelse med lekene. Nylig gjentok han at «når det gjelder en boikott av åpningsseremonien, må dette være opp til statslederne selv å avgjøre.»


«Man må skille idrett
og politikk»

DEMONSTRASJONER FØR OL: Menneskerettighetsaktivister i Seul protesterer mot Kinas brudd på menneskerettighetene overfor nord-koreanske flyktninger. Foto: AFP
DEMONSTRASJONER FØR OL: Menneskerettighetsaktivister i Seul protesterer mot Kinas brudd på menneskerettighetene overfor nord-koreanske flyktninger. Foto: AFP Vis mer

Kinas ambassadør i Norge avslørte nylig at «boikott kan sette milliardavtale i fare.» Altså at hvis norske myndigheter truer med boikott av åpningsseremonien i Beijing, vil det bli svært vanskelig å få til en norsk handelsavtale med Kina. I politisk sammenheng kan dette vanskelig oppfattes som annet enn en direkte trussel og kobling av politikk til idrett. Også idrettens representanter, med noen få unntak, erkjenner idrettens posisjon og betydning langt utover idrettsarenaene.


«Aktivistene sverter
OL-idealene»

Mange hevder at demonstrasjonene mot fakkelstafetten har vært voldelige og at det ødelegger verdien av lekene både for utøvere, IOC og arrangørene. Tatt i betraktning at titusener har demonstrert mot fakkelstafetten og den tøffe linjen de er blitt møtt med av politi og sikkerhetsvakter, mener jeg at demonstrantene i all hovedsak bør berømmes for eksemplarisk framferd. Fakkelstafetten, som vitterlig ble oppfunnet av Heinrich Goebbels, det tredje rikets propagandaminister, er et naturlig mål for å vise avsky mot overgrepene i Kina og Tibet.


«Protestene gir feil signal
til Kinas befolkning»

De som har fulgt med kan umulig ha misforstått at demonstrasjonene og kritikken er rettet mot myndighetene og deres undertrykkingspolitikk. Altså et engasjement for det kinesiske folkets rettigheter. At kinesiske myndigheter nå bruker sitt medie- og informasjons-monopol til å forvrenge virkeligheten for det kinesiske folk er ikke noe nytt, men snarere et argument for å intensivere kritikken mot makthaverne.

Det totale fravær av ytrings- og informasjonsfrihet i Kina kan ikke brukes som argument for ikke å engasjere seg. Jeg tror alle som objektivt har fulgt den siste tids begivenheter har avslørt de kinesiske myndighetenes propagandautspill. «Tibetanerne er terrorister som nå planlegger selvmordsbombeaksjoner mot deltakere og ledere under OL, og den som står bak det hele heter Dalai Lama. Og det kan vi bevise», hevder både statsminister Wen Jiabao og Kinas ambassadør i Norge. Dette hevdes selv om Dalai Lama har reist verden rundt i flere tiår og utelukkende fremmet ønske om forhandlinger med Beijing for å finne en gjensidig akseptabel løsning innenfor Kinas grenser og konstitusjon.

«Vestens rettigheter gjelder ikke i Kina»

Kina har sluttet seg til en rekke FN-konvensjoner, inkludert Verdenserklæringen om Menneskerettigheter. Likeledes garanterer den kinesiske Konstitusjonen rettigheter tilsvarende den norske grunnloven. At kinesiske myndigheter ikke respekterer disse forpliktelsene på en rekke områder, som ytrings- og informasjonsfrihet, demonstrasjons og forsamlingsfrihet, religionsfrihet osv, er et faktum enten man liker det eller ikke.

Avsporing av OL-debatten

Direkte knyttet til de forestående lekene i Beijing lovet arrangørlandet i søknaden at «media skal få fri tilgang når de kommer til Kina», og at «vi vil være åpne om alle sider av det kinesiske samfunnet og følge internasjonale standarder og kriterier, også når det gjelder menneskerettigheter.» Disse forpliktelsene har ikke kinesiske myndigheter overholdt. Tvert imot har de intensivert sin undertrykkelsespolitikk i Tibet.

Etter at alle journalister og turister ble sendt ut av Tibet og grensene hermetisk lukket, har en bølge av arrestasjoner, omskoleringskampanjer og andre dokumenterte overgrep flommet over «verdens tak». Alle bør kunne enes om at også tibetanerne i Tibet bør beskyttes mot overgrep på grunnleggende menneskelige rettigheter, og ikke minst vi som tar disse rettighetene for gitt i vår hverdag i Norge.

«Dette må kinesiske myndigheter få ordne opp i selv»

Kinas President Hu Jintao hevdet nylig at det «ikke finnes et menneskerettighets-problem i Tibet, problemene der er utelukkende knyttet til Dalai Lamas mislykkede forsøk på å splitte landet». Slike utsagn viser at kinesiske myndigheter ikke tar menneskerettighetene på alvor, og aller minst i Tibet.

Nå er tiden inne for å slippe inspektører og journalister inn i Tibet for å finne svarene på hva som virkelig har skjedd, og hvorfor. Et slikt krav, som blant andre Stortingspresident Thorbjørn Jagland nylig sluttet seg til, bør også fremmes av de som hevder at det er tibetanerne som har ansvaret for majoriteten av overgrepene i Tibet. Hvorfor har ingen av dere fremmet krav eller ønske om en uavhengig granskning? Kan det være fordi dere frykter at sannheten ikke tåler dagens lys?

Herved er dere utfordret til å slutte opp om dette kravet og til å føre den videre debatten om OL, Kina, Tibet og menneskerettigheter på sporet av sakens realiteter.