Avsporing i Bjørvika

BJØRVIKA: De to selverklærte modernistene i Oslo Byaksjon, arkitektene Kathrine Nyhus og Andreas Vaa Bermann, gjentar påstanden om at jeg er «ute i velkjent reaksjonært og nostalgisk ærend» fordi jeg hevder at det er feil å bygge Barcode-høyhusrekken i Bjørvika (Dagbladet 7.01). Og når de legger til atmitt «bakstreverske» syn på byutvikling» og min manglende forståelse av «hvilke mekanismer som driver dagens utvikling av norske byer» skyldes at jeg ikke har «fremtidstro og engasjement til å sikre kvalitet og det gode i fremtidens løsninger», skjønner jeg at vår debatt har sporet av og at dennedisputt derfor - for mitt vedkommende - må skrinlegges.

MENS JEG HEVDET (3.01) at det siste stedet i hovedstaden hvor man bør oppføre en slik bygningsmur er «i den vesle bukten mellom Ekebergskråningen og Akershusneset, hvor Groruddalen luftes ut i fjorden og sentrum har et av sine få kontaktpunkter med vannet», dette både av klimatiske og visuelle grunner, så svarer mine to kollegaer at «det er nettopp i gryten av Oslo at noen høyhus kan plasseres». Ja det er «det eneste riktige sted hvor Oslo bør utvikle sitt internasjonale sentrum», forkynner de i urbanistisk rus, og springer straks over til å belære meg - og Dagbladets lesere - om at «Barcode-prosjektet vil i mange sammenhenger bli mer representativt, visjonært og interessant å besøke enn operaen», fordi det er «en plan om tetthet, aktivitet og pulserende byliv i Oslo sentrum».Og som om ikke denne arrogante lekse skulle være nok, skriver de at «Carlsen kan ikke mene at det er privatiserende bygg som Oslo Atrium som er svaret på Bjørvikas fremtidige byutvikling». Er jeg så fanget av myten om «at Oslo er en pittoresk og vakker by, med 4-5 etasjers kvartalsbebyggelse i mur»? Makter jeg virkelig ikke å «bytte ut drømmen om en forgangen tid med kravet og forventningen til en ny og pulserende by»?

OPP MOT en slik villedende, insinuerende retorikk velger jeg å legge ned våpnene og - slik jeg skrev i mitt forrige innlegg - heller fortsette arbeidet med å få utbyggeren Oslo S Utvikling (les: NSB o.a.) til å sette opp den dummyen vi er blitt lovet, en modell i full målestokk av den såkalte«Bjørvika-muren», slik at leg og lærd kan gjøre seg opp en mening om dette omstridte prosjekt.Å overbevise barcodistene Nyhus og Bermann om at også jeg vil at Fjordby-Oslo skal få et «pulserende byliv», preget av en nyskapende moderne arkitektur og levende byrom langs sjøsidene, anser jeg for å være en håpløs ambisjon.